Bokmålsordboka
knekk 2
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et knekk | knekket | knekk | knekkaknekkene |
Betydning og bruk
skarp lyd av noe som knekker;
Eksempel
- et skarpt knekk fra en kvist som brekker