Bokmålsordboka
doning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en doning | doningen | doninger | doningene |
hunkjønn | ei/en doning | doninga |
Opphav
av don (2Betydning og bruk
redskap til å kjøre med;
- som etterledd i ord som
- geitdoning
- kjøredoning