Bokmålsordboka
domsgrunn
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en domsgrunn | domsgrunnen | domsgrunner | domsgrunnene |
Betydning og bruk
særlig i flertall: grunner som retten bygger en dom på;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en domsgrunn | domsgrunnen | domsgrunner | domsgrunnene |