Bokmålsordboka
dominion
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dominion | dominionen | dominioner | dominionene |
Uttale
dåminˊjenOpphav
fra engelsk, av latin dominium; samme opprinnelse som domeneBetydning og bruk
om eldre forhold: selvstyrt stat i Det britiske samveldet