Bokmålsordboka
doktor
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en doktor | doktoren | doktorer | doktorene |
Вимова
dokˊtor, i flertall dokˊtorer eller doktoˊrerПоходження
fra latin ‘lærer’, av dosere (1; samme opprinnelse som doctorЗначення та вживання
Приклад
- gå til doktoren
- person som har tatt doktorgraden, eller som er utnevnt til æresdoktor;forkortet dr.
Приклад
- han er doktor i teologi