Bokmålsordboka
dobb, dobbe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dobb | dobben | dobber | dobbene |
en dobbe | ||||
hunkjønn | ei/en dobb | dobba | ||
ei/en dobbe |
Opphav
norrønt doppa ‘metallknapp’; av lavtysk doppe ‘rundt skall, knapp’Betydning og bruk
pynt til å henge i eller på øreflippen
- som etterledd i ord som
- øredobb