Bokmålsordboka
dissimilere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å dissimilere | dissimilerer | dissimilerte | har dissimilert | dissimiler! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| dissimilert + іменник | dissimilert + іменник | den/det dissimilerte + іменник | dissimilerte + іменник | dissimilerende |
Походження
fra middelalderlatinЗначення та вживання
- i språkvitenskap: gjøre to språklyder i samme ord eller ytring mer ulike når de er skilt av en eller flere mellomliggende lyder;jamfør assimilasjon (3)
- i fysiologi: bryte ned stoffer i en organisme