Bokmålsordboka
dingo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dingo | dingoen | dingoer | dingoene |
Opphav
fra et australsk aboriginspråkBetydning og bruk
australsk villhund med gulbrun pels;
Canis dingo