Artikkelside

Bokmålsordboka

dimme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen dimmedimmendimmerdimmene
hunkjønnei/en dimmedimma

Opphav

norrønt dimma; jamfør dim

Betydning og bruk

uklarhet i lufta;