Bokmålsordboka
diglossi
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en diglossi | diglossien | diglossier | diglossiene |
Opphav
av gresk di- og glossa ‘tale, tunge’; av di- (1Betydning og bruk
i språkvitenskap: tilstand i et språksamfunn der to språk eller to varieteter av samme språket har hver sine bruksområder