Bokmålsordboka
diftongere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å diftongere | diftongerer | diftongerte | har diftongert | diftonger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| diftongert + substantiv | diftongert + substantiv | den/det diftongerte + substantiv | diftongerte + substantiv | diftongerende |
Betydning og bruk
utvikle til diftong
Eksempel
- i sørøstnorske dialekter blir ‘og’ diftongert til ‘au’