Bokmålsordboka
steingrunn
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en steingrunn | steingrunnen | steingrunner | steingrunnene |
Значення та вживання
grunn (1, 1) av stein eller med bare et tynt jordlag
Приклад
- drille dype hull i steingrunnen
Фіксовані вирази
- falle på steingrunnvære uten virkning;
bli avvist- argumentet falt på steingrunn