Bokmålsordboka
steingrunn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en steingrunn | steingrunnen | steingrunner | steingrunnene |
Betydning og bruk
grunn (1, 1) av stein eller med bare et tynt jordlag
Eksempel
- drille dype hull i steingrunnen
Faste uttrykk
- falle på steingrunnvære uten virkning;
bli avvist- argumentet falt på steingrunn