Bokmålsordboka
mingle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mingle | mingler | mingla | har mingla | mingl!mingle! |
minglet | har minglet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mingla + substantiv | mingla + substantiv | den/det mingla + substantiv | mingla + substantiv | minglende |
minglet + substantiv | minglet + substantiv | den/det minglede + substantiv | minglede + substantiv | |
den/det minglete + substantiv | minglete + substantiv |
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
gå rundt og småsnakke med folk ved en sammenkomst
Eksempel
- de innbudte minglet i foajeen mens de ventet på å gå til bords