Bokmålsordboka
selvhøytidelig, selvhøgtidelig, sjølhøytidelig, sjølhøgtidelig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| selvhøgtidelig | selvhøgtidelig | selvhøgtidelige | selvhøgtidelige |
| selvhøytidelig | selvhøytidelig | selvhøytidelige | selvhøytidelige |
| sjølhøgtidelig | sjølhøgtidelig | sjølhøgtidelige | sjølhøgtidelige |
| sjølhøytidelig | sjølhøytidelig | sjølhøytidelige | sjølhøytidelige |
Значення та вживання
som tar seg selv svært høytidelig;
som ikke har selvironi
Приклад
- den nye sjefen virket nokså selvhøytidelig