Bokmålsordboka
høyde 1
substantiv hankjønn
høgd, høgde 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høgd | høgden | høgder | høgdene |
| en høgde | ||||
| en høyde | høyden | høyder | høydene | |
| hunkjønn | ei/en høgd | høgda | høgder | høgdene |
| ei/en høgde | ||||
Betydning og bruk
- terrengformasjon som hever seg over omgivelsene;
Eksempel
- troppen lå oppe på høyden
- høyereliggende strøk
Eksempel
- lufta er friskere her i høyden