Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

annullere

verb

Uttale

anuleˊre

Opphav

av senlatin annullare, av ad ‘til’ og nullus ‘ingen’

Betydning og bruk

erklære ugyldig;
Eksempel
  • annullere en kontrakt;
  • annullere en skåring
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. i retning bakover
    Eksempel
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • de tvang fienden tilbake
  2. bakover i tid
    Eksempel
    • de kan se tilbake på et travelt år;
    • den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
  3. om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
    til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • vi er snart tilbake;
    • de har vendt tilbake til hjemlandet;
    • jeg har betalt tilbake pengene;
    • vi må sende varene tilbake;
    • har du levert boka tilbake til biblioteket?
    • du må hilse tilbake
  4. brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
    Eksempel
    • folketallet har gått tilbake;
    • flommen gikk tilbake
  5. på samme stedet;
    fast
    Eksempel
    • vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    2. for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • sette tilbake
    plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • skaden satte henne tilbake
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

ta tilbake

Betydning og bruk

oppheve, annullere;
Eksempel
  • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

tilbakekalle

verb

Betydning og bruk

kalle tilbake;
ta tilbake;
Eksempel
  • butikken tilbakekaller varen;
  • landet tilbakekalte ambassadøren
Artikkelside

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi ordre om noe;
    • lystre ordre;
    • en ordre er en ordre
  2. bestilling på varer
    Eksempel
    • bedriften fikk store ordrer fra utlandet;
    • annullere en ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • til egen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv
Artikkelside

angrefrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frist (2) som en kunde har for å annullere et kjøp
Artikkelside

kansellere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kanselli

Betydning og bruk

avlyse, oppheve, annullere
Eksempel
  • kansellere en kontrakt;
  • turen ble kansellert
Artikkelside

kassere 2

verb

Opphav

av fransk casser ‘knuse’

Betydning og bruk

  1. forkaste noe som ubrukelig;
    Eksempel
    • kassere en utslitt dress;
    • hele varepartiet måtte kasseres
    • brukt som adjektiv
      • de gjenvinner metaller fra kasserte mobiltelefoner
  2. gjøre ugyldig (med påskrift, overstrykning eller lignende);
    Eksempel
    • kassere pengesedler
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

annullere

annullera

verb

Uttale

anuleˊre

Opphav

av seinlatin annullare, av ad ‘til’ og nullus ‘ingen’

Tyding og bruk

gjere ugyldig;
Døme
  • annullere ei avtale;
  • annullere ei skåring
Artikkelside

tilbakekalle

tilbakekalla

verb

Tyding og bruk

kalle tilbake;
ta attende;
Døme
  • butikken tilbakekallar vara;
  • løyvet vart tilbakekalla
Artikkelside

ta tilbake

Tyding og bruk

Sjå: tilbake
  1. oppheve, annullere
    Døme
    • eg måtte ta tilbake skuldinga
  2. skaffe seg på nytt
    Døme
    • ta tilbake kontrollen på skipet;
    • ta tilbake verdsrekorden
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb
kløyvd infinitiv: hevja

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve taktstokken;
    • gjestene hever glaset til skål;
    • dei har hevd taket med 50 centimeter;
    • vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    1. kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    2. meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    1. vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    2. ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

kassere 2

kassera

verb

Opphav

av fransk casser ‘knuse’

Tyding og bruk

  1. kaste bort noko som ubrukeleg;
    Døme
    • kassere eit parti kjøt;
    • dei kasserte planane om sommarferie
    • brukt som adjektiv
      • containeren var full av kasserte møblar
  2. gjere ugyldig (med påskrift, overstryking eller liknande);
Artikkelside

angrefrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frist (2) ein kunde har til å annullere eit kjøp
Artikkelside

kansellere

kansellera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør kanselli

Tyding og bruk

avlyse, oppheve, annullere
Døme
  • kansellere avtala;
  • flyet vart kansellert på grunn av snø
Artikkelside