Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
vilkårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
etter eige godtykke
;
lunefull
ein
vilkårleg
styrar
;
få
vilkårleg
handsaming
–
tilfeldig
fritt vald
velje eit
vilkårleg
tal
Artikkelside
tilfeldig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
zufällig
;
jamfør
tilfelle
Tyding og bruk
som hender ved eit
tilfelle
(2)
;
som ikkje er fast
eller
regelbunden
Døme
få seg eit
tilfeldig
arbeid
;
ein tilfeldig forbipasserande ringde politiet
som går føre seg på måfå
;
planlaus, vilkårleg
Døme
eit
tilfeldig
valt døme
;
eit tilfeldig utval personar
Artikkelside
stikkprøve
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
vilkårleg vald
prøve
(
1
I
, 4)
(av ei større mengd)
Døme
ta eit par stikkprøver
Artikkelside
uvanleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje vanleg
;
underleg
;
sjeldsynt
Døme
eit
uvanleg
syn
;
vilkårleg fengsling er ikkje
uvanleg
i det landet
;
ei
uvanleg
klededrakt
brukt som
forsterkande
adverb
:
uvanleg
sterk
;
uvanleg
vakker
;
uvanleg
mykje
Artikkelside
vilkårlegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vilkårleg handling
eller
framferd
;
godtykke
,
slumpetreff
Artikkelside
despot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘(hus)herre’
Tyding og bruk
(hard og vilkårleg) einevaldsstyrar
;
tyrann
(1)
tyrannisk og sjølvrådig person
Artikkelside
n
2
II
symbol
Tyding og bruk
i
matematikk
: symbol for eit vilkårleg tal
Døme
finn den binære forma av talet n
symbol for
nano-
Artikkelside
arbitrær
adjektiv
Vis bøying
Uttale
arbitræˊr
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
arbiter
‘skjønsmann, skilsdommar’
Tyding og bruk
etter skjøn
;
vilkårleg
Artikkelside