Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 112 oppslagsord

lange 2

langa

verb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. eller springe med lange steg
    Døme
    • lange i veg;
    • lange ut
  2. Døme
    • lange vassbytter frå mann til mann
  3. omsetje alkohol eller narkotika ulovleg

Faste uttrykk

  • lange innpå
    ete mykje
  • lange til nokon
    slå nokon

korridor

substantiv hankjønn

Opphav

av latin currere ‘springe’

Tyding og bruk

  1. lang gang med dører inn til rom i eit hus
  2. smal stripe over land, i lufta eller på sjøen som bind to område saman
    Døme
    • den polske korridoren;
    • korridoren mellom det gamle Vest-Berlin og Vest-Tyskland

løpetur, laupetur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å springe ei viss strekning, særleg som trening

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut

milevis

adverb

Tyding og bruk

i ein eller fleire mil;
svært langt
Døme
  • springe milevis

elge

elga

verb

Tyding og bruk

eller springe med lange steg som ein elg
Døme
  • ho elga av garde føre dei andre

Faste uttrykk

  • elge seg inn/innpå
    trengje seg innpå, leggje an på

maraton

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kortord for maratonløp
    Døme
    • springe maraton
  2. i overført tyding: noko som går føre seg over lang tid
    Døme
    • kommunestyremøtet vart ein maraton

klengje 3, klenge 3

klengja, klenga

verb

Opphav

av tysk klengen, opphavleg ‘få til å springe ut med ein klingande lyd’

Tyding og bruk

tørke kongler så dei slepper frøa
Døme
  • klengje ut frøet

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

av fransk , av courir ‘springe’; samanheng med kurant (2

Tyding og bruk

person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre;
Døme
  • dei sende brevet med kurer;
  • kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain

kurant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin currere ‘springe, laupe’

Tyding og bruk

  1. gangbar mynt;
    gjeldande betalingsmiddel
    Døme
    • kurante pengar
  2. Døme
    • dette ei heilt kurant løysing på saka;
    • orda er heilt kurante