Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 134 oppslagsord

nepe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt næpa, gjennom gammalengelsk; frå latin napus

Tyding og bruk

plante med tjukk, kjøtfull og saftig rot som blir brukt til mat og fôr;
Brassica rapa rapa
Artikkelside

hulter

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lågtysk hulter de bulter; hulter truleg laga som rimord til bulter, jamfør bulter

Faste uttrykk

  • hulter til bulter
    i eit einaste rot;
    om einannan
Artikkelside

krypsoleie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fleirårig plante i soleiefamilien med gule blomstrar og krypande stenglar som slår rot;
Ranunculus repens
Artikkelside

kubikkrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

tal som opphøgd i tredje potens (2) gjev eit visst tal
Døme
  • 3 er kubikkrota av 27
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

kalmusrot

substantiv hokjønn

Opphav

av kalmus og rot (1

Tyding og bruk

  1. fleirårig vassplante med tjukk jordstengel;
    Acorus calamus
  2. jordstengel av kalmusrot (1), nytta i folkemedisin
Artikkelside

hårrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

  1. del av eit hårstrå som ligg i hårsekken
  2. Døme
    • bli raud heilt opp i hårrøtene
Artikkelside

n-te-rot, n.-rot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1 i tydinga ‘matematisk konsept’

Tyding og bruk

talet som gonga med seg sjølv n gonger blir eit anna gjeve tal
Døme
  • om talet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside

hekte 2

hekta

verb

Opphav

av lågtysk hechten; same opphav som hefte (2

Tyding og bruk

  1. hefte saman med hekte (1, 1)
    Døme
    • hekte saman kjolen i nakken;
    • hekte kroken på døra
  2. hengje seg opp eller bli sitjande fast i noko
    Døme
    • foten hekta seg fast i ei rot;
    • alpinisten hekta i den nest siste porten;
    • gasspedalen hekta seg opp;
    • ikkje hekt deg opp i detaljar;
    • kan eg hekte meg på dykk?
  3. Døme
    • rømlingane vart hekta etter få dagar
  4. i fotball: stoppe ulovleg;
    Døme
    • spelaren vart hekta innanfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • vere hekta på
    • vere avhengig av
      • vere hekta på heroin
    • vere veldig interessert i
      • eg er heilt hekta på denne serien
Artikkelside

halerot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

del av halen (1 som er nærmast bakkroppen
Artikkelside
Side 3 av 14