Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
hattenål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lang nål til å stikke gjennom (dame)hatt og feste han til håret med
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
harðr
Tyding og bruk
om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til skilnad frå
blaut
(2)
og
mjuk
(1)
Døme
hard som stein
;
hardt metall
;
hardt brød
;
fjellbjørka er hard i veden
;
ei hard seng
;
ha hard avføring
;
ein hard knute
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
eit hardt slag
;
eit hardt åtak
;
bli sett på ei hard prøve
;
det er hard konkurranse om plassane
;
oppussing er hardt arbeid
;
få ein hard medfart
;
harde tak
brukt som adverb
arbeide hardt
;
støyte staven hardt mot golvet
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre
;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
ha eit hardt sinn
;
motta hard kritikk
;
han var hard med barna
brukt som adverb
le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler
;
som toler mykje
Døme
vere hard i hugen
;
ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
harde kår
;
ein hard lagnad
;
harde vilkår
;
det vart ein hard vinter
brukt som adverb
bli hardt prøvd
;
vere hardt medteken av sjukdom
;
sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand
;
skarp
Døme
ein hard sving
;
dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle
Faste uttrykk
den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket
;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde
konsonantar
;
til skilnad frå
blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar
;
til skilnad frå
mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren
;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auge
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auge
;
ha bumiljøet for auge
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er …
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
bydame
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dame (som ber preg av å vere) frå ein by
Døme
prate som ei bydame
Artikkelside
ung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungr
Tyding og bruk
om folk: som har nokså låg alder
;
særleg
: som er mellom barn og fullvaksen,
eller
som er i nokså tidleg vaksen alder
Døme
ung gut, jente, mann, kvinne, frue
;
ung og urøynd
;
ung og sprek
;
vere ung av år
;
dei unge
–
ungdomen
;
både unge og gamle
(
eller
både ung og gammal)
–
folk i alle aldrar
;
den unge generasjonen
om tid
eller
tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
slå igjennom i ung alder
;
i (mine) unge år, dagar
;
ha røynt mykje i sitt unge liv
;
eit ungt miljø
;
her trengst det unge krefter, ungt blod
om folk: som har låg alder i høve til nokon annan
eller
til ei viss norm
Døme
vere for ung til å gå i barnehagen
;
for ung til å gå av med pensjon
;
vere i yngste laget til å gifte seg
;
ein ung førsteklassing
;
unge besteforeldre
;
det unge folket i huset
–
ungfolket
;
dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
;
unge Larsen
–
Larsen junior
;
firma C. Dahl d.y.
i
komparativ
og
superlativ
brukt i jamføring:
ho er (to år) yngre enn eg
;
ho er yngst av syskena
;
(den) yngste sonen
komparativ
brukt absolutt: nokså ung
ei yngre dame
ungdomleg
Døme
halde seg ung og slank
;
vere ung av sinn
nokså ny (i ei verksemd)
Døme
han er yngst i firmaet
–
sist tilsett
om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
Døme
ungt gras
;
ung skog
;
ein ung stat
;
ein ung vitskap
;
eit ungt skriftspråk
;
natta er ung
–
det er tidleg enno
i jamføring i
komparativ
og
superlativ
:
eldre og yngre steinalder
;
den yngste staten i unionen
Faste uttrykk
den yngre
junior av to med same namn;
forkorta
d.y.
Artikkelside
syngedame
,
syngjedame
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dame som syng, særleg slagerar
Artikkelside
sølvkvit
,
sylvkvit
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lys gråkvit
Døme
ei gammal dame med
sølvkvitt
hår
Artikkelside
spardame
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dame
(4)
i
spar
(
1
I)
Artikkelside
sosietetsdame
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dame som er mykje med i det høgare selskapslivet
Artikkelside
serenade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
av
sereno
‘klar, lys’ med
;
innverknad
frå
latin
sera
‘sein’,
eigenleg
‘song under open himmel’
Tyding og bruk
musikk
eller
song som blir framført om kvelden
eller
natta utanfor vindauget hos ei dame (som kjærleikserklæring)
musikkstykke i fleire satsar av lettare, underhaldande slag
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100