Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
ueffen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
u-
og
lågtysk
effen
;
same opphav som
tysk
eben
‘jamn’
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
(slett) ikkje ueffen
–
ikkje verst, nokså god, smart
Artikkelside
slett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sléttr
;
i
tyding
3
tysk
schlecht
Tyding og bruk
flat
(
2
II)
,
jamn
Døme
slette marker og åkrar
;
slett som eit stovegolv
glatt
,
hål
skaftet var rundt og slett
;
klatre i slette bergveggen
beintfram
,
endefram
;
uvand
(
2
II)
Døme
rett og slett
som
adverb
:
fullkomeleg
, heilt,
slettes
;
absolutt
(
2
II)
det var slett ikkje verst
dårleg
,
låk
;
vond
Døme
ei slett framsyning
;
ha ein slett moral
Artikkelside
pessimisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pessimus
‘verst’
Tyding og bruk
i
filosofi
: det synet at livet er liding og tilværet utan verdi
det å sjå mørkt på tilværet og vente seg det verste
;
svartsyn,
motsett
optimisme
Artikkelside
frende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frændi
,
presens partisipp
av
frjá
‘elske’
Tyding og bruk
eldre nemning for
slektning
Døme
vener og frendar
;
frende er frende verst
felle
(
2
II)
som etterledd i ord som
trusfrende
åndsfrende
Artikkelside
forakte
forakta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘ikkje akte’
Tyding og bruk
ha låge tankar om, sjå ned på
;
vanvyrde
(1)
Døme
forakte veikskap
;
forakte seg sjølv
;
forakte sitt eige opphav
Faste uttrykk
ikkje å forakte
ikkje verst
;
ganske god
litt søvn er ikkje å forakte
;
eit godt måltid er ikkje å forakte
Artikkelside
aller
adverb
Opphav
genitiv
fleirtal
av
norrønt
allr
‘all’
Tyding og bruk
forsterkande
føre
superlativ
: av alle (alt)
Døme
aller best, helst, mest, størst
;
som aller snarast
–
ei snarvending
Faste uttrykk
det aller heilagaste
det høgheilage
;
skjemtande
: (oftast) bestestova, kontoret til sjefen
ikkje så aller verst
brukeleg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100