Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 90 oppslagsord

profittere

profittera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør profitt

Tyding og bruk

tene på, ha utbyte av;
dra fordel av
Døme
  • profittere på ein handel;
  • han profitterte på seint startnummer

store pengar

Tyding og bruk

mykje pengar;
stor forteneste;
Sjå: peng
Døme
  • tene store pengar;
  • dei tapte store pengar

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

orsakingsgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunn som kan tene til orsaking;
omstende som reduserer skyld

utanmed, utamed

preposisjon

Tyding og bruk

Døme
  • halde seg utanmed (det som skjer);
  • tene mykje utanmed

ernære

ernæra

verb

Opphav

frå tysk; av er- og nære (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • barna er betre ernærte i våre dagar
  2. Døme
    • ernære familien sin

Faste uttrykk

  • ernære seg
    • skaffe seg føde (1
      • maur som ernærer seg av bladlus
    • livnære seg;
      tene til livsopphald
      • ernære seg med fisking

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær på å gjere ein handel
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • så nær som
    unnteke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon

netto 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk ‘skuldfri, klar’

Tyding og bruk

  1. som er med frådrag, til dømes av utgifter eller innpakning;
    motsett brutto (2
    Døme
    • netto vekt;
    • netto inntekt;
    • alle prisane er netto
    • brukt som adverb:
      • tene 10 000 kr netto på ein handel;
      • slaktet veg 18 kg netto
  2. utan klede;

Faste uttrykk

  • selje brutto for netto
    rekne ut prisen etter bruttovekta

levemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte å leve på;
    Døme
    • ein ulasteleg levemåte;
    • gamle skikkar og levemåtar
  2. Døme
    • tene til levemåten

lettent, lett-tent

adjektiv

Opphav

jamfør tene (1

Tyding og bruk

som ein oppnår lett (2);
som krev liten innsats
Døme
  • det var lettente pengar