Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
fjern og nær
Tyding og bruk
overalt, fleire stader
;
Sjå:
nær
Døme
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
Artikkelside
partout
adverb
Uttale
partuˊ
Opphav
frå
fransk
‘overalt’
Tyding og bruk
absolutt, same kva det kostar
Døme
ho vil partout på kino
Artikkelside
passepartout
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
paspartuˊ
Opphav
frå
fransk
‘som går, kjem fram overalt’
Tyding og bruk
kartongplate til innramming av bilete
hovudnøkkel
partoutkort
Artikkelside
vest
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
vestr
n
,
innverknad frå
tysk
i tyd 2
;
samanheng
med
vesper
Tyding og bruk
himmelretning
der sola går ned,
motsett
aust
(
1
I)
Døme
vinden gjekk til, på vest
;
i aust og vest
den vestlege delen av verda
;
Vest-Europa og USA
;
vestmaktene
;
jamfør
òg
Vesten
Døme
konflikt mellom aust og vest
i bridge: spelar som sit ved vestsida av bordet
Døme
vest gjev, melder
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
aust
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
austr
n
Tyding og bruk
himmelretning
der sola står opp
;
motsett
vest
(
2
II
, 1)
Døme
sola står opp i aust
;
det blæs frå aust
;
det lysnar i aust
;
reise mot aust
;
finne aust ved hjelp av kompasset
landområde eller statar som ligg i austleg lei
Døme
fjellovergangane mellom aust og vest
;
maktbalansen mellom aust og vest
i bridge: spelar som har
vest
(
2
II
, 3)
som
makker
Døme
aust melder 1 spar
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
låg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lágr
;
samanheng med
liggje
Tyding og bruk
som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
Døme
ei låg dør
;
ein låg stol
;
eit lågt hus
;
låge støvlar
;
du er lågare enn meg
som står
eller
er stilt langt nede
Døme
låg sol
;
låg himmel
;
lågt tak
;
på det lågaste punktet
brukt som
adverb
:
liggje lågt med hovudet
;
fly lågt
som ligg langt nede på toneskalaen, djup
Døme
ein låg orgeltone
brukt som adverb:
songen går lågt i bassen
om lyd: dempa, svak
Døme
ei låg kviskring
brukt som adverb:
snakke lågt
som er liten i tal
eller
verdi
Døme
eit lågt tal
;
låge prisar
;
låge kostnader
;
ha låg løn
;
inntektene er lågare enn forventa
;
halde seg på eit lågt nivå
;
låg temperatur
;
lågt lufttrykk
;
halde låg fart
;
dei lågare klassestega i skulen
brukt som adverb:
vere lågt lønt
;
lågast mogleg kostnader
som står langt nede i rang
;
lite vørd
Døme
offiserar av lågare grad
;
lågare organismar
;
låg levestandard
simpel, ufin
Døme
lågare drifter
;
låg komikk
Faste uttrykk
ha låge tankar om noko/nokon
tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
lågt under taket
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
over ein låg sko
i fleng, uhemma
dei bedrog kvarandre over ein låg sko
Artikkelside
velsett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sjå
(
2
II)
Tyding og bruk
utan samsvarsbøying som predikativ
;
godt likt, omtykt
Døme
den velsette gjesten
;
dei var velsett overalt
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
høgt og lågt
Tyding og bruk
overalt
;
Sjå:
høg
,
låg
Døme
ho leita høgt og lågt etter boka
Artikkelside
rund baut
Tyding og bruk
Sjå:
baut
(etter
engelsk
round about
) heilt rundt (360°)
overført tyding
: overalt
Døme
bilen har ny krom rund baut
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100