Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 293 oppslagsord

glæ

adjektiv

Opphav

norrønt glær ‘klar’; samanheng med gly

Tyding og bruk

gly;
kraftlaus, tam (i smak)
Døme
  • glæ luft, kaffi, mjølk, fisk

reie 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ferdig, parat, klar
Døme
  • vere reie til noko

Faste uttrykk

  • på reie hand
    parat, ferdig
    • ho har eit svar på reie hand
  • reie pengar
    kontantar

reie 4

reia

verb

Opphav

norrønt reiða, samanheng med ride; jamfør reie (3

Tyding og bruk

gjere klar, setje i stand;
lage til, stelle til, ordne
Døme
  • reie skinn

Faste uttrykk

  • reie opp
    ordne sengekleda i ei seng
  • reie til
    førebu
    • reie til mat
  • reie ut
    utstyre
    • reie ut skip
  • som ein reier, slik ligg ein
    ein får som fortent

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar

rettno, rett no, rett nå, rettnå

adverb

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. no snart;
    om stutt tid
    Døme
    • eg er klar rettno
  2. for stutt tid sidan;
    nyss
    Døme
    • han var her rettno

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda

oppmarsjområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område der ein militær styrke gjer seg klar til strid

oppmerksam

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som følgjer nøye med;
  2. som er klar for å hjelpe;
    Døme
    • han var oppmerksam mot alle han møtte

oppsetjing, oppsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å setje opp eller byggje
    Døme
    • oppsetjinga av huset
  2. måte eit teaterstykke er sett opp på
  3. framsyning av ein film eller eit teaterstykke
    Døme
    • filmen er klar for oppsetjing
  4. det å heise eller plassere opp på ein høgare stad;
    Døme
    • ein gammal plass for oppsetjing av båtar

stå på spranget

Tyding og bruk

vere klar til;
Sjå: sprang