Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tutlage trutmunn

tut 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

lyd frå noko(n) som tutar
Døme
  • høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane;
  • blåse to tut i hornet

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame

sausenebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

sausenebbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sausekopp med spiss tut

nippel

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘brystvorte, spene’

Tyding og bruk

  1. kort røyrstykke med utvendige gjenge;
    tut for smørjing og liknande
  2. sambandsstykke mellom eike og felg (på sykkel)

trekt, trakt 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå frå eit fat over i eit anna’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut (og sil) nedst, brukt til å føre væske inn i kjerald med smal hals
  2. holrom forma som ei trekt (1)
    Døme
    • trekta i ein eggleiar

nebbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nebb

Tyding og bruk

  1. lita kanne med spiss tut
  2. kranglevoren kvinne

kanne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kanna

Tyding og bruk

  1. behaldar med tut, hank og lok til å skjenkje av eller helle frå
  2. eldre mål for væske: to pottar
    Døme
    • ei kanne = 1,93 l;
    • be om ei kanne øl

flasketut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tut (1, 1) på flaske

øltrøys

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøys, skål med tut eller avløpsrenne på sida til å drikke øl av