storm
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt stormrTyding og bruk
- sterk vind med styrke på 20,8–32,6 m/s (9–11 på Beauforts vindskala)
Døme
- hauststorm;
- snøstorm;
- vinterstorm;
- blåse liten, full, sterk storm
- ofseleg, ofte høglydt reaksjon
Døme
- ein storm av fagnad, protestar
- avgjerande, brått og ofseleg åtak
Døme
- ta stillingane til fienden med storm;
- ta publikum med storm – vinne publikum for seg snøgt og fullstendig
Faste uttrykk
- ri stormen avòg: klare seg gjennom vanskane
- storm i eit vassglasstort oppstyr, stor røre utan grunn