Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
58
oppslagsord
marke
marka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
marka
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
merke (seg)
;
leggje merke til
;
akte
(1)
,
anse
(1)
Døme
marke på noko
;
det er ikkje til å marke på det han seier
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
mark
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
,
samanheng
med
mark
(
1
I)
;
mark
(
5
V)
og
merke
(
1
I)
opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’
Tyding og bruk
måleining for vekt som svarer til
¼
kilogram
Døme
ei mark kaffi
;
barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside
mark
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
mark
(
2
II)
Tyding og bruk
gammal norsk mynteining
tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
Døme
1 tysk
mark
= 100 pfennig
;
finske mark
skyldmark
Døme
3 mark skyld
Artikkelside
mark
5
V
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mark
,
samanheng
med
mark
(
1
I)
;
mark
(
2
II)
og
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
merke
(
1
I)
,
kjennemerke
;
teikn
Døme
eit godt, dårleg mark
;
leggje, ta mark på
–
leggje merke til
;
det er ikkje mark på det
–
det er usikkert, ikkje noko å rette seg etter
Artikkelside
grubbe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grop
(
1
I)
Tyding og bruk
søkk, grop, hole
Døme
ei grubbe i marka
Artikkelside
revle
3
III
revla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
økse borkstrimlar av ved
;
arbeide slurvete
;
rusle av stad
om snø: tine, smelte slik at det blir snøberre flekker på marka
;
om mark, lende: få snøberre flekker
Artikkelside
rimlagd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
dekt med rim
;
rimete
Døme
marka er
rimlagd
Artikkelside
rimete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er dekt av
rim
(
2
II)
Døme
marka er rimete
Artikkelside
opptrakka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tillaga med trakking
Døme
følgje ei opptrakka løype
øydelagd av trakking
Døme
marka vart heilt opptrakka av kyrne
i overført tyding: som andre har gjort før
Døme
halde seg til opptrakka vegar i faget
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100