Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

gift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gipt ‘gave’; av gje

Tyding og bruk

i kjemi: stoff som skader eller drep ein organisme
Døme
  • planta inneheld gift;
  • væska inneheld gift;
  • gassen inneheld gift;
  • ta gift;
  • drepe ein med gift;
  • leggje ut gift;
  • feitt er gift for meg

Faste uttrykk

  • det kan du ta gift på
    vere viss på

gift 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gifte (3

Tyding og bruk

som har gått inn i, lever i ekteskap;
ektevigd
Døme
  • bli gift med;
  • vere gift med nokon;
  • dei to er gifte

Faste uttrykk

  • gift med jobben
    heilt oppslukt av arbeidet sitt

gifte 3

gifta

verb

Opphav

norrønt gipta, opphavleg ‘gje bort’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gje til ektemake
    • gifte bort sonen sin
  • gifte seg
    gå inn i ekteskap;
    feire bryllaup
    • dei gifta seg i går;
    • gifte seg opp att;
    • han gifta seg med draumemannen

sambuarforhold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å bu saman som eit par utan å vere gift;
jamfør sambuarskap

sambu 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å bu saman (utan å vere gift)
  2. felles bu (2
    Døme
    • eige halvparten av sambuet

sambuarskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det at nokon bur saman som eit par utan å vere gift;

sambuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. partnar (2) som ein bur og lever saman med utan å vere gift
  2. person som ein deler bustad med

sambuande

adjektiv

Tyding og bruk

som lever og bur saman med nokon (utan å vere gift)
Døme
  • eit sambuande par

rottegift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gift til å utrydde rotter med

glums

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tagal, stirande person

Faste uttrykk

  • sitje glums
    i folketrua: sitje oppe om (jule)natta for å ta varsel om den ein skal bli gift med