Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
15610
oppslagsord
Å
1
I
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vokallyden og bokstavteiknet
å
Døme
stor Å
;
liten å
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
elv
;
særleg
: mindre elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjer ei stor å
mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
;
kvart tilskot hjelper
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho likar å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(2)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
å
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
særleg
i visse faste
uttrykk
:
på
Døme
å bak
–
bakover, på ryggen
;
dette att å bak
;
dei stod å ende i snøen
;
(dette, liggje) å gruve
–
framover, på magen
;
(dette) å hovde
–
framover, på hovudet
;
å nyo
–
på nytt
;
å vange
–
på bane
;
det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
om tid:
om
(
2
II)
,
på
Døme
høgst å dag
;
det leid langt å dag
;
midt å natt(a)
Artikkelside
å
5
V
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Tyding og bruk
innleiing i tilrop
eller
utrop
Døme
å, Jens, kom hit!
å, din skøyar!
å, du som står der!
å du, å du som det har endra seg her !
å, herregud!
i uttrykk for eit ynske
Døme
å, la meg få sjå!
å, gjev det var så vel!
i uttrykk for kjensler,
til dømes
glede, sorg, redsle
og liknande
Døme
å, kor vondt det var!
å, kor fint vi skal få det!
å nei, at det skulle gå slik!
å, for ei ulykke!
òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke
og liknande
:
å!
å nei!
å, for alt det folk!
å, er det slik å forstå!
brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
å?
å, jaså?
å, det trur eg no det eg vil om!
i vedgåing
eller
stadfesting (
til dømes
i svar på noko ein er spurd om):
Døme
å ja, det kan vel hende
;
å jau
;
å nei
;
å nei, det kunne vel ikkje lykkast
;
å, ikkje noko anna
;
å, ho likte det ikkje
;
å, han får sjå det sidan
;
å, det går seint
;
å, han er ikkje noko vidare tess
òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising
og liknande
:
å, la dei få det
;
å, langt ifrå!
å, kom ikkje med slikt!
å, for noko tull!
forsterkande
i svar på spørsmål
Døme
vil du vere med? – Å ja!
i
uttrykk
for oppmoding
Døme
å, gjev meg boka!
å, tenk på noko anna!
Artikkelside
belte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus
,
balteum
‘sverdreim’
Tyding og bruk
reim,
band
(
1
I
, 3)
som tener til å halde noko fast
eller
i hop
;
livreim
Døme
bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare
eller
breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate
eller
ein masse
Døme
eit belte med barskog
klimasone
Døme
det varme beltet
i
matematikk
: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust
band
(
1
I
, 4)
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på
;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
blått, grønt belte i judo
Faste uttrykk
stramme/spenne inn beltet
leve meir nøysamt
politikarane måtte stramme inn beltet
;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa
;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
ha svart belte i
ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
i
overført tyding
,
ironisk
: vere svært dugande til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
i
overført tyding
: feigt åtak
Artikkelside
stramme/spenne inn beltet
Tyding og bruk
leve meir nøysamt
;
Sjå:
belte
Døme
politikarane måtte stramme inn beltet
;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa
;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
Artikkelside
sjåverdigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad, bygning eller liknande som er interessant for folk å sjå eller oppleve
;
noko
sjåverdig
;
trekkplaster
(2)
,
attraksjon
(2)
Døme
dei mange populære sjåverdigheitene i Roma
;
brua er ei sjåverdigheit i seg sjølv
Artikkelside
velten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
som har lett for å velte
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’
;
jamfør
sid
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Døme
liggje på sida
;
setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate på langs av noko
Døme
bilen velta over på sida
;
bilen kom opp på sida av syklisten
;
sidene i ein trekant
som etterledd i ord som
bakside
fjellside
framside
skipsside
blad
(3)
Døme
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre sida av fjorden
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
;
jamfør
farsside
og
morsside
Døme
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
leggje/stikke til side/sides
spare, gøyme
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre
;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad
;
bort
feie all tvil til sides
;
ta eit steg til sides
;
dra gardinene til sides
ved sida av
like inntil
han trefte ved sida av blinken
jamsides med
dei sat ved sida av kvarandre
i tillegg (til)
ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1561
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100