Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
vinning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinningr
m
‘bate’
;
av
vinne
(
3
III)
Tyding og bruk
det å vinne, tene noko
;
forteneste
, eigedomsauke
Døme
berre tenkje på eiga vinning
;
konto for tap og vinning
;
vinninga går opp i spinninga
–
sjå
spinning
hjelp
,
bate
(
1
I)
Døme
det er inga vinning i tiltaket
Artikkelside
profitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
profectus
‘framgang, resultat’
Tyding og bruk
økonomisk utbyte
;
forteneste
(1)
,
vinning
(1)
Artikkelside
lukrere
lukrera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
lucrari
, av
lucrum
‘vinst’
Tyding og bruk
hauste vinning
;
tene på
;
profittere
Døme
lukrere på turistane
Artikkelside
frukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fruktr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
fructus
av
frui
‘nyte’
Tyding og bruk
etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
Døme
dyrke frukt og grønsaker
;
lage ein søt dessert med frukt
fruktemne
(1)
(hos
dekkfrøingar
) omlaga etter frøinga
;
i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar
bær
(
1
I
, 1)
,
steinfrukt
,
nøtt
(1)
og
kapsel
(5)
Døme
setje frukt
i
overført tyding
: utbyte, godt resultat, vinning
;
verknad
,
resultat
,
følgje
(
1
I
, 1)
,
produkt
(1)
Døme
hauste fruktene av arbeidet
;
tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging
;
samarbeidet bar frukter
Faste uttrykk
falsk frukt
fruktliknande plantedel (
til dømes
jordbær)
forboden frukt
det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
forboden frukt smaker best
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
like
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
líki
;
jamfør
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
vederlag
,
gjengjeld
;
skil
(
2
II)
;
vinning
Døme
gjere like for mat og klede
;
gjere like for seg
Artikkelside
kaup
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaup
‘kjøp’
;
truleg
samanheng
med
latin
caupo
‘kremmar’, ny
tyding
frå
fransk
coup
‘brå rørsle’
Tyding og bruk
fengd
,
vinning
;
kupp
;
kjøp
Døme
gjere eit heilt kaup
Artikkelside
kjedebrev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
kjede
(
1
I)
Tyding og bruk
brev med oppmoding om å sende det vidare for å spreie ei melding
Døme
ulovlege kjedebrev lovar vinning eller trugar med ulykker
Artikkelside
gni seg i hendene
Tyding og bruk
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
;
Sjå:
gni
,
hand
Artikkelside
skyte gullfuglen
Tyding og bruk
Sjå:
gullfugl
få ei brå vinning
;
leggje gullegget
kome i hopehav med ein rik person
;
gifte seg til rikdom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100