Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. stump, rest som står att av noko
    Døme
    • halmstubb;
    • hårstubb;
    • skjeggstubb;
    • taustubb;
    • stubb og strå;
    • rubb og stubbsjå rubb
  2. stutt stykke, bit (2, 2)
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing, soge;
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar

stubbe 2

stubba

verb

Tyding og bruk

gå med stive, stutte steg;

rake 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rake (3

Faste uttrykk

  • rubb og rake
    alt i hop;
    rubb og stubb
    • han kasta rubb og rake da han flytta

rubb og rake

Tyding og bruk

alt i hop;
Sjå: rake, rubb
Døme
  • han kasta rubb og rake da han flytta

rubb og stubb

Tyding og bruk

alt i hop;
Sjå: rubb, stubb
Døme
  • dei selde rubb og stubb

rubb 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

jamfør lågtysk rump un stump

Faste uttrykk

rubbel

substantiv hankjønn

Opphav

av rubb (1

Faste uttrykk

mol 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk mol ‘knusing’ og mole (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slå i mol og maskknase
  2. matavfall, fiskerask

hårstubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stubb (1) av hår

mole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt moli; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. del av noko;
    stykke, stubb, bete, smule
    Døme
    • ein mole av ei kake;
    • krukka gjekk i molar
  2. del av strekning
    Døme
    • gå ein mole bortetter stranda;
    • det er ikkje lange molen dit