Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 132 oppslagsord

grammatikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin (ars) grammatica; frå gresk grammatike (techne), av gramma ‘bokstav, det som er skrive’

Tyding og bruk

  1. lære om korleis eit språk er oppbygd;
    særleg formverk og syntaks, men òg lydverk, tydingslære og pragmatikk
  2. lærebok i grammatikk (1)

samanlikningssubjunksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: subjunksjon som innleier ei samanlikningssetning eller eit samanlikningsledd
Døme
  • dei vanlegaste samanlikningssubjunksjonane er ‘enn’ og ‘som’

relativ 2

adjektiv

Opphav

av latin relativus; av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. avhengig av kva ein samanliknar med;
    sett i høve til noko anna
    Døme
    • relativ fart;
    • relativ fattigdom;
    • alt er relativt
  2. brukt som adverb: etter måten;
    heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’

pidgin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

utt pidˊsjin

Opphav

truleg kinesisk omlaging av engelsk business

Tyding og bruk

blandingsspråk som ingen har som morsmål, og som ofte har ein meir forenkla grammatikk og eit mindre ordforråd enn kvart av opphavsspråka; sjå russenorsk;
jamfør kreolspråk

rettskriving

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

tradisjonell eller offisielt fastsett skrivemåte og bøying for orda i eit språk;
Døme
  • lære grammatikk og rettskriving;
  • Duun nytta si eiga rettskriving

nomen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘namn’

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus

pronominell

adjektiv

Tyding og bruk

i grammatikk: pronominal

proprium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin proprius ‘eigen’; jamfør proprietær (1

Tyding og bruk

i grammatikk: substantiv som er namn på ein einskild person, stad, eller ting;
Døme
  • Trondheim er eit proprium

pronominalisere

pronominalisera

verb

Tyding og bruk

i grammatikk: gjere til pronomen;
skifte ut med pronomen

pronominal

adjektiv

Tyding og bruk

i grammatikk: som er særmerkt for pronomen;
som står eit pronomen nær
Døme
  • prominale adverb