Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 245 oppslagsord

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

samfunnsvitar, samfunnsvetar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som studerer eller har studert eitt eller fleire samfunnsvitskaplege fag

samfunnsøkonom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har samfunnsøkonomi (2) som fag;
til skilnad frå siviløkonom

samfunnsfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skulefag som dreier seg om bygnaden til eit samfunn og korleis det utviklar seg og verkar
    Døme
    • ho er lærar i samfunnsfag og historie
  2. samnemning for fag som høyrer til samfunnsvitskapen;
    til skilnad frå humaniora og realfag

religion

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. samanhengande trussystem kjenneteikna av tru på eitt eller fleire guddomlege vesen, overnaturlege krefter eller liknande, ofte med tilhøyrande mytar, forteljingar og symbol
    Døme
    • den kristne religionen;
    • den buddhistiske religionen;
    • panteistiske religionar;
    • ulikskapane mellom religionane
  2. tru på ei eller fleire guddomlege makter;
    religiøs overtyding;
    gudstru
    Døme
    • dei vende seg til religionen
  3. fag som skal gje innsyn i ulike religionar
    Døme
    • undervise i religion
  4. i overført tyding: overtyding, prinsipp eller interesse som blir dyrka med stor glød
    Døme
    • fotballen er ein religion for dei

grunnopplæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. trettenårig skulegang som omfattar tiårig grunnskule og treårig vidaregåande opplæring
    Døme
    • dei er akkurat ferdige med grunnopplæringa og skal byrje på høgare utdanning
  2. grunnleggjande opplæring i fag eller ferdigheit
    Døme
    • ha rett til grunnopplæring i norsk;
    • alle elevane har fått grunnopplæring i gitar og piano

grunnbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. register over dokument som gjeld faste eigedomar
  2. bok som inneheld grunnleggjande kunnskap om eit emne;
    elementær lærebok i eit fag
    Døme
    • ei grunnbok i vegetariansk matlaging;
    • grunnbok i fysikk

reallinje, realline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

linje (11) på det tidlegare gymnaset med realfag som viktige fag

psykoterapeut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har psykoterapi som fag;
person som driv med psykoterapi

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log (1)

Tyding og bruk

  1. person som har psykologi (1) som fag
    Døme
    • psykologen lærte han nokre teknikkar for å handtere angsten betre
  2. Døme
    • forfattaren er ein stor psykolog