Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
272 treff
Bokmålsordboka
115
oppslagsord
minne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Betydning og bruk
få til å huske
eller
tenke på
Eksempel
minn meg på at jeg skal ringe til henne
;
smaken
minner
om jordbær
;
den musikken
minner
meg om høst
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minni
Betydning og bruk
evne til å minnes
;
hukommelse
Eksempel
ha dårlig
minne
;
episoden bet seg fast i
minnet
noe en husker
Eksempel
ha gode
minner
;
friske opp igjen gamle
minner
;
den kvelden ble et
minne
for livet
;
lyse fred over noens
minne
som etterledd i ord som
barndomsminne
ting som minner en om en person, en begivenhet
eller lignende
Eksempel
dette bildet skal du få til
minne
om meg
;
ruinene er et
minne
om krigen
;
en tale til
minne
om den avdøde
i IT:
lagringsenhet
Faste uttrykk
ha i friskt minne
huske noe godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan huske
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
Artikkelside
merke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merkja
Betydning og bruk
sette
merke
(
1
I)
på
Eksempel
merke
av på lista hvem som er til stede
;
løypa er
merket
med røde bånd
;
turlaget
merker
opp stier
;
merke
sauer
;
billett
merket
Haster
som etterledd i ord som
øremerke
sette spor etter seg
;
prege
(1)
Eksempel
være
merket
av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
en
merket
mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
merket
du ansiktsuttrykket hennes?
mye har hendt siden sist, det vil du få
merke
;
jeg
merket
at han hadde drukket
;
merke
en uvanlig lukt
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke
seg positivt ut
;
hun
merker
seg ut fra de andre
vel å merke
brukt for å understreke noe
;
notabene
(
2
II)
barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke
;
dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside
steinstøtte
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
støtte
(
1
I
, 1)
av stein
Eksempel
stå som en
steinstøtte
minnestøtte
av stein
Eksempel
det ble reist en steinstøtte til minne om hendelsen
Artikkelside
holde i ære
Betydning og bruk
vise stor respekt
;
Se:
ære
Eksempel
vi holder hans minne høyt i ære
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
hederlig omdømme
;
anseelse
,
berømmelse
.
beundring
Eksempel
vinne
ære
;
redde sin ære som idrettsnasjon
;
det står mye heder og ære på spill
;
bragden gir henne mye ære og berømmelse
tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse
;
ros
,
hyllest
,
gunstbevisning
Eksempel
det var en stor ære å få prisen
;
hun hadde den
ære
å få tale med kongen
;
få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
følelse av egen aktelse og verdighet
;
æresfølelse
,
selvrespekt
Eksempel
slummen er til liten ære for byen
;
gå noens
ære
for nær
;
legge sin ære i noe
;
dø med æren i behold
;
krenke noens ære
;
bli tilkjent erstatning for tapt ære
anstendighet
,
sømmelighet
Eksempel
ikke ha
ære
i livet
;
jeg ser på meg selv som en mann av ære
i høytidelige forsikringer
eller
løfter:
jeg lover på min tro og ære
handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
Eksempel
gjøre noen en ære
;
verten fikk æren av å takke for maten
Faste uttrykk
gjøre ære på
rose
eller
hylle (noen)
gjøre ære på morens ettermæle
;
da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
gå på æren løs
ramme eller krenke noens ærefølelse
fattigdommen går på æren løs
ha/få æren for
være den som bør roses for (noe)
hun har mye av æren for suksessen
;
treneren skal få æren for seieren
holde i ære
vise stor respekt
vi holder hans minne høyt i ære
på ære og samvittighet
brukt som høytidelig forsikring
jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
til ære for noen
for å hedre eller hylle noen
reise et monument til ære for krigens ofre
;
opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
vise noen den siste ære
være til stede i noens begravelse
ære være
brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
ære være politikere som klarer å tenke langsiktig
;
ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside
ære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
vise stor respekt
eller
anerkjennelse
;
hedre
,
beære
Eksempel
han
æret
gjesten ved å holde en stor middag for henne
;
æres
den som
æres
bør
;
ære noens minne
brukt som adjektiv:
ærede forsamling!
vi må varte opp våre ærede gjester
holde hellig
;
tilbe
,
dyrke
(3)
Eksempel
elske og
ære
Herren
;
en skal elske og ære sin ektemake
Artikkelside
vemodsfylt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
preget av
vemod
;
vemodig
,
vemodsfull
Eksempel
et vemodsfylt minne
Artikkelside
rosentre
,
rosetre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor rosebusk
eller
ved fra denne
treslag med duft
eller
farge som kan minne om roser
Artikkelside
-aktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
-achtig
Betydning og bruk
suffiks
som danner
adjektiv
for det å minne om, men ikke være helt lik det som førsteleddet betegner
;
i ord som
blåaktig
,
gutteaktig
og
tyvaktig
;
jamfør
-lig
(
1
I)
og
-som
(
2
II)
Artikkelside
Nynorskordboka
157
oppslagsord
minne
2
II
minna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Tyding og bruk
få ein til å hugse
eller
tenkje på
;
vekkje minnet om
Døme
minn meg på at eg skal betale rekninga
;
den fargen minner meg om haust
Faste uttrykk
minne seg
dukke fram
;
melde seg att
sjukdomen minte seg seinare
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
Tyding og bruk
evne til å minnast
;
hugs
Døme
ha godt minne
;
sitere noko frå minnet
;
hendinga beit seg fast i minnet
noko ein minnest
Døme
ha gode minne
;
friske opp att gamle minne
;
den kvelden vart eit minne for livet
;
lyse fred over minnet til nokon
som etterledd i ord som
barndomsminne
noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
Døme
dette biletet skal du få til minne om meg
;
ruinane er eit minne om krigen
;
ei tale til minne om den avlidne
i IT:
lagringseining
Faste uttrykk
dra seg til minnes
hugse på, minnast
gå av minne
bli gløymd
ha i friskt minne
hugse noko godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
Artikkelside
knyte
2
II
knyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
knýta
Tyding og bruk
lage ein knute
;
binde saman
;
feste med knute
Døme
knyte ein knute på tauet
;
knyte slipset
;
knyte endane saman
;
mora knyter lissene for sonen sin
;
han knytte i hop posen og kasta han i bosspannet
i
overført tyding
: setje eller vere i samband med
;
assosiere
Døme
ho er knytt til helsetenesta
;
det knyter seg mange minne til dette
i
overført tyding
: feste til nokon med kjensler
Døme
ho var sterkt knytt til far sin
Faste uttrykk
knyte handa
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
knyte neven
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne
;
jamfør
knyttneve
knyte opp
løyse (ein knute)
knyte opp forklebanda
knyte opp mot
lage samband med
politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
knyte seg
dra seg saman
;
klemme
det knyter seg for bringa
om blomsterbotn: svelle opp til kart
epla knyter seg
Artikkelside
konkret
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
concrescere
‘vekse saman’
Tyding og bruk
som ein kan oppfatte med sansane
;
som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng
eller liknande
;
handgripeleg, røyndomsnær
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 1)
Døme
ei konkret sak
;
ha konkrete planar for noko
;
eit konkret minne
i
språkvitskap
: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 2)
Døme
konkrete substantiv
i biletkunst, litteratur og musikk: prega av
konkretismen
Døme
ein konsert med konkret musikk
Artikkelside
zeugma
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
seu´gma
,
søy´gma
eller
sæu´gma
Opphav
frå
gresk
‘samband’
Tyding og bruk
stilfigur som går ut på å sideordne to ledd som ikkje er vanlege å sideordne grunna semantiske eller syntaktiske skilnader
Døme
'reise heim med bil og gode minne' er eit døme på zeugma
Artikkelside
bleik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
bleikr
Tyding og bruk
med svak farge
;
lys
(
2
II)
,
kvitleg
Døme
det bleike lyset frå ei lyspære
brukt som adverb
bleikt rosa
om andletsfarge: kvit,
blodlaus
Døme
bleik som eit lik
uvillig til å vere med
;
feig
,
redd
Døme
kom igjen og ikkje ver bleik!
svak, kraftlaus
Døme
ein bleik innsats
vag, utydeleg
Døme
ha eit bleikt minne om noko
Faste uttrykk
bleik om nebbet
om andletsutrykk: redd og rådvill
Artikkelside
utæva
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ut
og eit ord i
samanheng
med
æve
Tyding og bruk
utvaska
;
kraftlaus
;
utviska
,
uklar
Døme
utæva jord
;
utæva minne
Artikkelside
dunkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
halvmørk
Døme
dunkelt lys
dim
(
2
II)
,
uklar
(1)
,
gåtefull
Døme
ha eit dunkelt minne om noko
;
dunkle kjelder
Artikkelside
-aktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
-achtig
Tyding og bruk
suffiks
som lagar
adjektiv
for det å minne om, men ikkje vere heilt lik det som førsteleddet nemner
;
i ord som
geléaktig
,
hornaktig
og
nøyaktig
;
jamfør
samansetningar
med
liknande
og
voren
Artikkelside
bukk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bukkr
Tyding og bruk
hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
som etterledd i ord som
geitebukk
reinsbukk
råbukk
sauebukk
brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
til dømes
jålebukk
stabukk
tullbukk
innretning som står på bein (og som kan minne om ein
bukk
(
1
I
, 1)
)
Døme
bordplata låg på bukkar
;
køyre bilen opp på bukken
som etterledd i ord som
sagbukk
sperrebukk
gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Døme
kasse, hest og bukk
;
ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
fremste slede i
geitdoning
brukt som etterledd i namn på visse biller
til dømes
husbukk
trebukk
Faste uttrykk
hoppe bukk
hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
gutane hoppar bukk
hoppe bukk over
ikkje ta omsyn til
;
utelate
dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100