Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
272 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

minne 2

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Betydning og bruk

få til å huske eller tenke på
Eksempel
  • minn meg på at jeg skal ringe til henne;
  • smaken minner om jordbær;
  • den musikken minner meg om høst
Artikkelside

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
Artikkelside

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • turlaget merker opp stier;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

steinstøtte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå som en steinstøtte
  2. minnestøtte av stein
    Eksempel
    • det ble reist en steinstøtte til minne om hendelsen
Artikkelside

holde i ære

Betydning og bruk

vise stor respekt;
Se: ære
Eksempel
  • vi holder hans minne høyt i ære
Artikkelside

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse;
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres bør;
    • ære noens minne
    • brukt som adjektiv:
      • ærede forsamling!
      • vi må varte opp våre ærede gjester
  2. holde hellig;
    Eksempel
    • elske og ære Herren;
    • en skal elske og ære sin ektemake
Artikkelside

vemodsfylt

adjektiv

Betydning og bruk

preget av vemod;
Eksempel
  • et vemodsfylt minne
Artikkelside

rosentre, rosetre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stor rosebusk eller ved fra denne
  2. treslag med duft eller farge som kan minne om roser
Artikkelside

-aktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk -achtig

Betydning og bruk

suffiks som danner adjektiv for det å minne om, men ikke være helt lik det som førsteleddet betegner;
i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig;
Artikkelside

Nynorskordboka 157 oppslagsord

minne 2

minna

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Tyding og bruk

få ein til å hugse eller tenkje på;
vekkje minnet om
Døme
  • minn meg på at eg skal betale rekninga;
  • den fargen minner meg om haust

Faste uttrykk

  • minne seg
    dukke fram;
    melde seg att
    • sjukdomen minte seg seinare
Artikkelside

minne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt minni

Tyding og bruk

  1. evne til å minnast;
    Døme
    • ha godt minne;
    • sitere noko frå minnet;
    • hendinga beit seg fast i minnet
  2. noko ein minnest
    Døme
    • ha gode minne;
    • friske opp att gamle minne;
    • den kvelden vart eit minne for livet;
    • lyse fred over minnet til nokon
  3. noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
    Døme
    • dette biletet skal du få til minne om meg;
    • ruinane er eit minne om krigen;
    • ei tale til minne om den avlidne

Faste uttrykk

  • dra seg til minnes
    hugse på, minnast
  • gå av minne
    bli gløymd
  • ha i friskt minne
    hugse noko godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute på tauet;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • mora knyter lissene for sonen sin;
    • han knytte i hop posen og kasta han i bosspannet
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte seg
    1. dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    2. om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside

konkret 4

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vekse saman’

Tyding og bruk

  1. som ein kan oppfatte med sansane;
    som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng eller liknande;
    handgripeleg, røyndomsnær;
    Døme
    • ei konkret sak;
    • ha konkrete planar for noko;
    • eit konkret minne
  2. i språkvitskap: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda;
    Døme
    • konkrete substantiv
  3. i biletkunst, litteratur og musikk: prega av konkretismen
    Døme
    • ein konsert med konkret musikk
Artikkelside

zeugma

substantiv inkjekjønn

Uttale

seu´gma, søy´gma eller  sæu´gma

Opphav

frå gresk ‘samband’

Tyding og bruk

stilfigur som går ut på å sideordne to ledd som ikkje er vanlege å sideordne grunna semantiske eller syntaktiske skilnader
Døme
  • 'reise heim med bil og gode minne' er eit døme på zeugma
Artikkelside

bleik

adjektiv

Opphav

norrønt bleikr

Tyding og bruk

  1. med svak farge;
    Døme
    • det bleike lyset frå ei lyspære
    • brukt som adverb
      • bleikt rosa
  2. om andletsfarge: kvit, blodlaus
    Døme
    • bleik som eit lik
  3. uvillig til å vere med;
    Døme
    • kom igjen og ikkje ver bleik!
  4. svak, kraftlaus
    Døme
    • ein bleik innsats
  5. vag, utydeleg
    Døme
    • ha eit bleikt minne om noko

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill
Artikkelside

utæva

adjektiv

Opphav

av ut og eit ord i samanheng med æve

Tyding og bruk

Døme
  • utæva jord;
  • utæva minne
Artikkelside

dunkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halvmørk
    Døme
    • dunkelt lys
  2. Døme
    • ha eit dunkelt minne om noko;
    • dunkle kjelder
Artikkelside

-aktig

adjektiv

Opphav

av lågtysk -achtig

Tyding og bruk

suffiks som lagar adjektiv for det å minne om, men ikkje vere heilt lik det som førsteleddet nemner;
jamfør samansetningar med liknande og voren
Artikkelside

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside