Avansert søk

394 treff

Bokmålsordboka 394 oppslagsord

vanskelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som skaper vansker, innviklet, problemfylt;
    komplisert, ikke lett (2)
    Eksempel
    • et vanskelig arbeid, spørsmål
    • som adverb:
      • du gjør det for vanskelig;
      • være vanskelig tilgjengelig;
      • ha det vanskelig økonomisk;
      • ha vanskelig for å uttrykke seg;
      • det er vanskelig å vite
  2. som ikke er lett å gjøre tilfreds, omgås (med)
    Eksempel
    • være vanskelig å være i lag med;
    • ikke vær så vanskelig!
    • ha et vanskelig sinn

bånn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bunn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • trå klampen i bånn

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • bånn i bøtta
    absolutt bunnivå;
    så dårlig som det kan bli
  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
    • i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • være bånn
    være på et lavmål;
    være svært dårlig

treffe

verb

Opphav

av tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

  1. komme eller være sammen med;
    komme i kontakt med;
    Eksempel
    • treffe noen til lunsj;
    • de traff hverandre i utlandet;
    • han har jeg aldri truffet;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden
  2. Eksempel
    • treffe noen med stor kraft;
    • han ble truffet av en kule;
    • flyet traff bakken;
    • treffe mål
  3. gjøre et vellykket valg eller en vellykket handling;
    Eksempel
    • treffe godt med timingen;
    • treffe med investeringene
  4. vekke følelser
    Eksempel
    • treffe et ømt punkt;
    • historien treffer meg midt i hjertet;
    • han følte seg truffet av de spydige kommentarene
  5. gi en slående skildring av noe;
    jamfør treffende
    Eksempel
    • kritikken treffer riktig;
    • bemerkningen traff godt
  6. gjøre, foreta
    Eksempel
    • treffe et valg;
    • treffe en beslutning

Faste uttrykk

  • treffe på
    møte tilfeldig;
    støte på
    • treffe på noen på butikken
  • treffe seg
    hende ved en tilfeldighet;
    falle seg
    • det traff seg slik at øya var rik på mineraler

trasse

verb

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

  1. sette seg opp mot;
    Eksempel
    • trasse foreldrene sine
  2. være trassig
    Eksempel
    • trasse og gjøre seg vanskelig

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri

trasig

adjektiv

Opphav

av trase (1

Betydning og bruk

  1. tung og vanskelig;
    Eksempel
    • et trasig arbeid;
    • en trasig nabo
  2. som en er misfornøyd med eller lei seg for;
    Eksempel
    • en trasig situasjon

stedfeste

verb

Betydning og bruk

knytte til et bestemt sted;
Eksempel
  • stedfeste et håndskrift;
  • det var vanskelig å tid- og stedfeste utsagnet

stampesjø

substantiv hankjønn

Opphav

av stampe (1

Betydning og bruk

  1. krapp sjø med korte bølger tett på hverandre rett mot baugen på et fartøy som gjør det vanskelig å seile;
  2. i overført betydning: motgang, harde tider
    Eksempel
    • ledelsen sliter i stampesjø

spå 2

verb

Opphav

norrønt spá; beslektet med latin specere ‘se’

Betydning og bruk

  1. si hva som skal hende i framtiden (ved hjelp av overnaturlige evner)
    Eksempel
    • spå i kaffegrut;
    • en kjerring som for rundt og spådde folk;
    • tarotkortene spår et vanskelig valg for deg
  2. bære bud om;
    Eksempel
    • bli spådd en stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • svalene spår regn, de flyr så lavt
  3. anta, regne med;
    Eksempel
    • jeg spår at han får jobben

gå i baklås

Betydning og bruk

  1. om lås eller gjenstand med lås: sette seg fast og være umulig eller vanskelig å åpne;
    Eksempel
    • døra gikk i baklås
  2. slutte å fungere;;
    kjøre seg fast;
    Eksempel
    • forhandlingene gikk i baklås

baklås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Faste uttrykk

  • gå i baklås
    • om lås eller gjenstand med lås: sette seg fast og være umulig eller vanskelig å åpne;
      gå i vranglås (1)
      • døra gikk i baklås
    • slutte å fungere;;
      kjøre seg fast;
      gå i vranglås (2)
      • forhandlingene gikk i baklås