Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
stase
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
pynte
Eksempel
stase
(seg) opp, til, ut
Artikkelside
stas
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
statio
‘stans under prosesjon’ og
genitiv
av
,
eldre
dansk
stat
‘stas, prakt’
,
beslektet
med
stasjon
;
trolig
sammenfall av
lavtysk
stacie
‘(kirkelig) prosesjon, prakt’
Betydning og bruk
pynt
(
2
II)
,
prakt
Eksempel
være kledd i sin fineste
stas
moro
(
1
I)
, festlighet
Eksempel
barna synes det er
stas
med julen
glede
(
1
I)
det ble stor
stas
da de traff hverandre igjen
;
gjøre
stas
på en
–
vise stor oppmerksomhet, hylle
Faste uttrykk
hele stasen
alt sammen
på stas
(gå, sitte) pyntet uten å gjøre nyttig arbeid, ha gode dager
til stas
til pynt
Artikkelside