Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
kulte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kult
(
2
II)
Betydning og bruk
fylle eller dekke med
kult
(
2
II
, 1)
Artikkelside
kult
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
colere
‘dyrke’
Betydning og bruk
religiøs tilbedelse i form av
rituell
handling, ofte gjennomført i fellesskap
;
praktisk utøvelse av religion
;
kultus
som etterledd i ord som
fedrekult
fruktbarhetskult
keiserkult
religiøs bevegelse eller
sekt
(
1
I
, 1)
som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
Eksempel
de vokste opp i en kult
;
kulten er en pengemaskin
krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé
;
jamfør
kultfilm
og
kultstatus
Eksempel
det vokste opp en kult omkring bandet
;
kulten av fans
Artikkelside
kult
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kalv
Betydning og bruk
knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping
og lignende
rundt, kraftig dyr eller menneske
Eksempel
han er blitt en ordentlig
kult
;
ørreten var en fin
kult
på halvkiloen
liten stokk eller pinne
;
kubbe
(
1
I)
;
jamfør
rorkult
Artikkelside