Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

sheriff

substantiv hankjønn

Uttale

sjærˊrif

Opphav

fra engelsk, av shire ‘grevskap’ og reeve ‘kongelig embetsmann’

Betydning og bruk

  1. i England, Wales og Irland: høytstående embetsperson i et grevskap
  2. i USA: underdommer og politimester i et distrikt

britannisk

adjektiv

Opphav

av latin Britannia; det romerske navnet på England, Skottland og Wales

Betydning og bruk

som gjelder det historiske Britannia
Eksempel
  • en britannisk helgen;
  • den britanniske kongen

Faste uttrykk

ordovicium

substantiv ubøyelig

Uttale

årdoviˊsium

Opphav

av nylatin ordovicierne, en folkegruppe som levde i Nord-Wales i romertiden

Betydning og bruk

kymrer

substantiv hankjønn

Uttale

kymˊrer

Opphav

av walisisk Cymry ‘walisere’

Betydning og bruk

person som hører til den keltiske folkegruppa i Wales;
jamfør kymrisk (1

kymrisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

keltisk (2 språk hovedsakelig brukt i Wales;

kelter

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin celtae, av gresk keltoi

Betydning og bruk

  1. person som tilhørte den vestligste gruppa av de indoeuropeiske oldtidsfolkene i Europa
  2. etterkommer av keltere som utgjør et betydelig innslag av befolkningen i Irland, Skottland, Wales og Bretagne

walisisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Wales og walisere

walisisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av walisisk (2

Betydning og bruk

variant av keltisk (1 hovedsakelig brukt i Wales;

velsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av velsk (2

Betydning og bruk

variant av keltisk (1 hovedsakelig brukt i Wales;

kambrium

substantiv hankjønn eller ubøyelig

Opphav

etter navnet Cambria, det romerske navnet på Wales

Betydning og bruk