Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
kjapp
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kippe
(
2
II)
Betydning og bruk
rask, snar
Eksempel
gi et kjapt svar
;
være
kjapp
på foten
brukt som adverb:
han svarer kjapt
;
alt gikk veldig kjapt
Artikkelside
kaste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kasta
Betydning og bruk
sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap
;
hive
(3)
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
kaste terninger
;
han kastet kofferten på sofaen
;
de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg
;
slippe
(4)
Eksempel
kaste alt en har i hendene
;
de kaster løvet i en haug
;
han kastet genseren på stolen
;
de kastet fram et forslag
;
trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
kaste
børsa til kinnet
;
de
kaster
seg ned
;
hun
kastet
bilen til side
vrake
Eksempel
du kaster bort tiden
;
de kastet regjeringen
;
han har kastet alle hemninger
sette
not
(
1
I)
eller
line
(3)
i sjøen
Eksempel
kaste
etter sild
sende
;
lage
Eksempel
kaste
skygge
;
lyden ble
kastet
tilbake
i overført betydning
: sende, overføre, skape
Eksempel
han prøver å kaste mistanken over på søsteren
;
de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt
;
jage ut,
fordrive
Eksempel
de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig
;
abortere
Eksempel
kua
kastet
kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste av seg
ta eller slenge av seg
;
kle av seg
vi kaster av oss klærne
;
jeg kaster av meg ryggsekken
lønne seg
;
gi fortjeneste
bedriften kaster ikke lenger av seg nok
i overført betydning
: gjøre seg fri fra
de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge
;
jeg kastet av meg forbannelsen
;
han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
gi opp, trekke seg
flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
ta av seg jakka
forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
grave ut eller opp
kaste opp en grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen
;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten
;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
i overført betydning
: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut
;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonene
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem
;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside
glefse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glefsa
Betydning og bruk
(prøve å) bite kjapt og iltert
;
snappe med munnen
Eksempel
hunden
glefser
;
reven glefser etter fuglen
i overført betydning: svare kort og sint
;
sende sinte, spydige eller hånlige bemerkelser
Eksempel
unnskyld for at jeg glefset til deg
;
de ble sinte og begynte å glefse etter hverandre
ete grådig og fort
;
jafse, sluke
Eksempel
glefse
i seg maten
;
krokodillen glefset til seg kyllingen
Artikkelside
svint
2
II
adverb
Vis bøyning
Opphav
egentlig
nøytrum
av
norrønt
svinnr
‘rask’
Betydning og bruk
raskt, kjapt
Eksempel
komme seg unna fortere enn
svint
Artikkelside
snart
adverb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om kort tid
Eksempel
så
snart
som råd
;
komme
snart
;
nå er det
snart
slutt på pengene
i
superlativ
:
det må skje snarest (mulig)
nesten
jeg vet
snart
verken ut eller inn
i
komparativ
og
superlativ
: heller
Eksempel
det er vel snarere, snarest stikk motsatt
Faste uttrykk
snart det ene, snart det andre
noen ganger det ene, andre ganger den andre
snart sagt
praktisk talt, nesten
folk fra snart sagt hele kloden
som snarest
en kort stund
;
i forbifarten
;
kjapt
stikke innom naboen som snarest
Artikkelside
nettsøk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
leting etter bestemt informasjon på
internett
(1)
ved hjelp av en
søkemotor
Eksempel
et kjapt nettsøk viste at det lå flere hoteller i området
Artikkelside
kaste et øye på
Betydning og bruk
se kjapt og overflatisk på
;
Se:
kaste
,
øye
Eksempel
kaste et øye på dokumentet
Artikkelside
øye
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
øje
;
norrønt
auga
Betydning og bruk
sanseorgan
for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
Eksempel
ha vondt i
øyet
;
åpne øynene
;
ha rødsprengte øyne
;
få tårer i øynene
;
være blind på det ene
øyet
;
hun hadde store, brune øyne
synsevne,
synssans
Eksempel
ha gode, dårlige øyne
uttrykk i øynene
Eksempel
melankolske øyne
;
livlige øyne
;
en artist med glimt i øyet
;
han har så snille øyne
blikk
(
1
I)
Eksempel
så langt
øyet
kan nå
;
ikke få øynene fra
;
deres øyne møttes
oppfatning, synsmåte
Eksempel
være viktig i egne øyne
;
en viktig sak i noens øyne
;
et positivt resultat sett med norske øyne
;
se en sak med nye øyne
merke eller flekk som ligner et
øye
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørøye
Eksempel
øynene på en potet
;
terningen viste fem øyne
åpning
(2)
,
hull
(
1
I
, 1)
;
jamfør
nåløye
og
kuøye
Eksempel
en nål med stort øye
;
øyet
på en kvernstein
;
stormens øye
Faste uttrykk
blått øye
blått merke rundt øyet (etter slag
eller lignende
)
det onde øyet
blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker
eller
dyr
beskytte seg mot det onde øyet
;
kaste det onde øyet på noen
falle i øynene
være påfallende
få øye på
oppdage, se
få øynene opp for
bli klar over
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha et godt øye til
ha positive følelser for
;
like (noen) svært godt
ha for øye
ha planer om
;
ha til hensikt
;
være bevisst på
bare ha ett mål for øye
;
ha barnets beste for øye
ha øye for
ha sans for
;
ha oppmerksomheten rettet mot
ha øynene med seg
være
årvåken
holde øye med
passe på
;
følge med på
holde øye med bagasjen
;
holde øye med hva som skjer
ikke noe for øyet
lite pen
ikke tro sine egne øyne
være svært overrasket
ikke ville se for sine øyne
ikke ville møte
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
med åpne øyne
med bevissthet om hva man gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
se noe i øynene
være forberedt på noe
;
innse
se nederlaget i øynene
se noen i øynene
møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
ikke våge å se folk i øynene
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene
;
språket i romanen springer oss i øynene
ta til seg øynene
flytte blikket bort fra (noe)
under fire øyne
på tomannshånd
en samtale under fire øyne
øye for øye, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside
dupper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig i fotball: høyt skudd hvor ballen
dupper
(
2
II)
kjapt, ofte med
skru
(
1
I
, 2)
Eksempel
hun skjøt en dupper som gikk like over mål
Artikkelside
veggspill
,
veggspell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
svensk
Betydning og bruk
i fotball: det å spille ballen kjapt fram og tilbake mellom seg (samtidig som en passerer motspiller)
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
kjapp
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng med
kippe
(
2
II)
Tyding og bruk
rask, snar
Døme
eit kjapt svar
;
vere kjapp på foten
brukt som adverb:
ho reagerte kjapt
;
huskjøpet gjekk kjapt
Artikkelside
glefse
2
II
glefsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
glefsa
;
samanheng
med
glape
Tyding og bruk
(prøve å) bite kjapt og iltert
;
snappe med munnen
Døme
hunden glefser
;
ulven glefste etter handa hennar
i overført tyding: svare kort og sint
;
sende sinte, spydige eller hånlege merknader
Døme
dei står og glefser til kvarandre
;
ho glefste etter ektemannen
ete grådig og fort
;
jafse, sluke
Døme
glefse i seg maten
Artikkelside
plent
adverb
Opphav
samanheng
med
platt
Tyding og bruk
heilt, fullstendig, absolutt
Døme
nekte plent
;
det er plent uråd
;
eg var plent nøydd til å dra
punktleg, nøyaktig, presis
Døme
arbeide plent og kjapt
;
klokka var plent sju
;
dette er plent som eg vil ha det
Artikkelside
ekstranummer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ekstra
Tyding og bruk
ekstra
(2)
utgåve av avis, blad eller liknande i tillegg til det som var planlagt
;
ekstrautgåve
Døme
avisa begynte som eit ekstranummer
;
dei vil dele ut eit ekstranummer av bladet
ekstra
(2)
nummer framført utanfor programmet på ein konsert,
oppsetjing
(3)
eller liknande
Døme
artisten let publikum velje ekstranummer
;
trampeklapp og ekstranummer
nytt
samleie
etter kort tid
;
jamfør
nummer
(4)
Døme
eit kjapt ekstranummer før jobb
Artikkelside
kringmælt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kring
(
2
II)
Tyding og bruk
som taler snøgt, kjapt
;
rappkjefta
Artikkelside
som snarast
Tyding og bruk
ei kort stund, kjapt, i forbifarten
;
Sjå:
snar
Artikkelside
uppercut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
øpˊperkøtt
Opphav
engelsk
‘slag oppover’
Tyding og bruk
kjapt bokseslag opp mot haka
Artikkelside
trommestikke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stikke til å slå på tromme med
Døme
føtene gjekk som trommestikker
–
svært kjapt
Artikkelside
svint
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
n
av
svinn
(
2
II)
Tyding og bruk
kjapt, raskt, snøgt
Døme
kome seg unna fortare enn svint
Artikkelside
snar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snarr
;
samanheng
med
snare
(
2
II
, 1)
Tyding og bruk
kvikk
,
rask
(
2
II)
,
snøgg
Døme
snar som eit lyn
;
snar i snuinga
;
vere snar til å oppfatte
i
komparativ
og
superlativ
:
heller
(
2
II)
Døme
det er vel snarare, snarast slik enn slik
om person: hissig,
brå
(
2
II
, 2)
Døme
vere snar av seg
som
adverb
: om ikkje lenge
Døme
dei kjem snart
;
så snart som råd
som
adverb
:
mest
,
nesten
Døme
eg veit snart ikkje ut eller inn
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
snart den eine og snart den andre
stundom den eine og stundom den andre
snart sagt
så godt som, nesten
som snarast
ei kort stund, kjapt, i forbifarten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100