Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

forskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med foreskrive

Betydning og bruk

  1. anvisning om hva slags prosedyre eller atferd som skal følges;
    Eksempel
    • følge forskriftene til punkt og prikke;
    • ta medisin etter legens forskrift
  2. i jus: utfyllende bestemmelse med hjemmel i lov
    Eksempel
    • forskriftene til ny våpenlov er ute på høring;
    • sprengstoffet var ikke oppbevart i samsvar med forskriftene

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle

Betydning og bruk

  1. norm (1) som en retter seg etter;
    Eksempel
    • følge spillets regler;
    • han ble straffet for å ha brutt reglene;
    • det er en uskrevet regel at en rydder plassen sin før en går
  2. forhold som stadig gjentar seg
    Eksempel
    • hun har gjort det til en fast regel å stå tidlig opp i helgene

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er en gyllen regel ikke å legge igjen verdisaker i bilen
  • i regelen
    som oftest;
    vanligvis
  • ingen regel uten unntak
    det fins alltid enkelte tilfeller der regelen ikke gjelder
  • som regel
    som oftest;
    til vanlig

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

statutt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør statuere

Betydning og bruk

forskrift eller vedtekt, særlig for stiftelse, forening eller lignende

sikkerhetsforskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forskrift (1) for bruk av maskin eller apparat til sikring mot uhell og ulykker
Eksempel
  • det er viktig å følge sikkerhetsforskriftene

ordinasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. en leges forskrift til behandling av en pasient

ordinans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: forskrift, lov

ftalat

substantiv intetkjønn

Opphav

av naftalen

Betydning og bruk

organisk stoff som blant annet brukes som mykner i plast
Eksempel
  • en ny forskrift skal forby ftalater i leker og produkter til småbarn

setning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setning; jamfør tysk Satz

Betydning og bruk

  1. ytring som normalt inneholder et subjekt (2) og et predikat (2)
    Eksempel
    • skrive lange setninger
  2. Eksempel
    • bevise en matematisk setning
  3. noe som er plassert ut eller satt sammen
  4. noe som er satt eller skal settes ut (på én gang);
  5. det å sige;
    forskyvning (i jordmasse, bygningskonstruksjoner eller lignende)
    Eksempel
    • det hadde oppstått setninger i grunnmuren

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regel, forskrift (i den katolske kirke)
  2. skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;
    til forskjell fra apokryf (1
  3. liste over helgener
  4. flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
    Eksempel
    • ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
  5. utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
    Eksempel
    • norsk litteraturs kanon;
    • verdenslitteraturens kanon

Nynorskordboka 12 oppslagsord

forskrift

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med føreskrive

Tyding og bruk

  1. regel for kva slags prosedyre eller åtferd ein skal følgje;
    Døme
    • følgje forskriftene;
    • ta medisinen etter forskrifta
  2. i jus: utfyllande instruks med heimel i lov;
    jamfør føreskrift
    Døme
    • gje forskrifter til lova;
    • forskrift om forvalting av rovvilt

føreskrift, forskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skriftleg førelegg;
særleg: (trykt) skrift med handskrivne typar brukt som mønster til skjønnskrift (2)

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. norm (1) som ein rettar seg etter;
    Døme
    • klassa har reglar for god åtferd;
    • ho følgjer alltid reglane;
    • det er ein uskriven regel at bursdagsbarnet har med kake på jobben
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • han har gjort det til ein fast regel å ta trappa i staden for heisen

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er ein gyllen regel aldri å gå frå eit brennande lys
  • i regelen
    som oftast;
    vanlegvis
  • ingen regel utan unntak
    det finst alltid enkelte tilfelle der regelen ikkje gjeld
  • som regel
    som oftast;
    til vanleg

imperativ 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

allmenn etisk forskrift;
strengt fastlagd åtferdsnorm
Døme
  • moralske imperativ;
  • eit etisk imperativ

Faste uttrykk

  • kategorisk imperativ
    i filosofi: imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve

tryggingsforskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forskrift (1) som gjeld det å verne seg mot uhell og ulykker ved bruk av maskinar eller apparat

deklarering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å deklarere;
skriftleg opplysning om innhald eller forhold;
Døme
  • system for elektronisk deklarering av produkt;
  • forskrift om deklarering og merking;
  • mangelfull deklarering av importert vare;
  • deklarering av valuta ved inn- og utreise til Noreg

ordinasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forskrift eller behandlingsopplegg for ein pasient frå lege

føring

substantiv hokjønn

Opphav

av føre (4

Tyding og bruk

  1. det å flytte eller leie (noko) i ei viss retning eller til eit visst punkt
    Døme
    • føring av fisk til Finnmark
  2. Døme
    • føring av motorvogn
  3. det å skrive ned på liste eller liknande
    Døme
    • manglande føring av rekneskap;
    • føring av timelister
  4. Døme
    • ho sende laget sitt i føring med det første målet;
    • Noreg tok føringa frå start
  5. Døme
    • folk og føring på skipet;
    • ha stor føring
  6. styrande retningslinje;
    Døme
    • eg vil ikkje leggje føringar på korleis du utfører arbeidet;
    • ei avtale som gjev tydelege føringar;
    • læreplanen legg føringane for undervisninga
  7. innretning som styrer ein maskindel og sikrar at han flyttar seg stabilt og nøyaktig

føresegn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fyrirsǫgn; av seie

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje føresegner om noko;
    • følgje føresegnene
  2. juridisk bindande påbod eller instruks;
    del eller punkt i ei lov
    Døme
    • føresegnene i lova

forskriftsheimel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: grunnlag i ei forskrift (2);
lovleg løyve gjeve av ei forskrift;
jamfør lovheimel
Døme
  • forslag om ein ny forskriftsheimel i ekteskapslova