Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

buske seg

Betydning og bruk

om plante: skyte flere spirer fra samme rot;
vokse som busk;
bli buskete;
Se: buske
Eksempel
  • kornet busker seg

skjød

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk; samme opprinnelse som skaut

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for fang (2)
  2. noe som omslutter noe eller noen
    Eksempel
    • ligge i jordas skjød
  3. noe som gjemmer i seg spirer, muligheter
    Eksempel
    • ingen vet hva framtiden gjemmer i sitt skjød

Faste uttrykk

  • i familiens skjød
    innenfor familien

hvile 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hvíla ‘seng’

Betydning og bruk

  1. det å hvile;
    ro, fred
    Eksempel
    • unne seg hvile;
    • finne hvile for sine tanker;
    • legge seg til hvile
  2. i botanikk: tilstand der frø eller knopper ikke spirer
    Eksempel
    • beskjære trærne mens de er i hvile

Faste uttrykk

  • den evige hvile
    døden
    • gå inn i den evige hvile
  • gå til hvile
    1. gå for å hvile
      • vi gikk til hvile for kvelden
    2. (1)
      • flere år har gått siden han gikk til hvile
  • stede til hvile
    begrave

gress, gras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gras

Betydning og bruk

  1. plante i gressfamilien eller lignende blomsterløse vekster som vokser i store mengder
    Eksempel
    • ete gress;
    • grønt gress;
    • sette seg i gresset;
    • gresset spirer og gror
  2. gress (1) som dekker et område, for eksempel beitemark, plen eller idrettsbane
    Eksempel
    • vanne gresset;
    • du må ha egnede fotballsko for å spille på gress
  3. blad og stilk på rotvekst eller lignende;
    for eksempel potetgress
  4. Eksempel
    • bli høy på gress

Faste uttrykk

  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • mens gresset gror, dør kua
    hvis forberedelsene tar for lang tid, blir det hele for sent eller uaktuelt
  • på gress
    på vent;
    i bakhånd
    • ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • tjene penger som gress
    tjene mye penger raskt

buske 2

verb

Opphav

av busk

Faste uttrykk

  • buske seg
    om plante: skyte flere spirer fra samme rot;
    vokse som busk;
    bli buskete
    • kornet busker seg

åker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt akr, ákr; beslektet med agrar (1 og agronom

Betydning og bruk

  1. jordstykke der det dyrkes korn, rotfrukter, oljevekster og annet
    Eksempel
    • pløye åkeren;
    • bonden er ute på åkeren med traktoren;
    • det spirer og gror på åkrene
  2. avling som vokser på en åker (1)
    Eksempel
    • åkeren står fint

vinterettårig

adjektiv

Betydning og bruk

om plante: som spirer om høsten og blomstrer og setter frø sommeren etterpå

vivipar

adjektiv

Opphav

fra latin, av vivus ‘levende’ og parere ‘føde’

Betydning og bruk

  1. i zoologi: som føder levende unger
  2. i botanikk: som formerer seg ved frø som spirer på morplanten eller ved yngleknopper

spire 2

verb

Betydning og bruk

  1. begynne å gro;
    skyte eller vokse fram
    Eksempel
    • kornet spirer;
    • det spirer i hagene
    • brukt som adjektiv:
      • spirende planter
  2. i overført betydning: begynne å vokse fram
    Eksempel
    • interessen spirer og gror
    • brukt som adjektiv:
      • spirende optimisme

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði; av gro

Betydning og bruk

  1. begynnelse på plante når det spirer, særlig på korn og poteter;
    spire, brodd
    Eksempel
    • plukke groene av potetene
  2. Eksempel
    • om våren er det mye groe i sjøen
  3. begynnende planteliv om våren, særlig spirende gress

Nynorskordboka 9 oppslagsord

vårgror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gras som spirer tidleg

vivipar

adjektiv

Opphav

frå latin, av vivus ‘levande’ og parere ‘føde’

Tyding og bruk

  1. i zoologi: som føder levande ungar
  2. i botanikk: som økslar seg med frø som spirer på morplanta eller med yngleknoppar

kvile 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvíla ‘seng’

Tyding og bruk

  1. det å kvile;
    ro, fred;
    Døme
    • leggje seg til kvile;
    • trenge kvile;
    • det var tid for kvile
  2. i botanikk: tilstand der frø eller knoppar ikkje spirer

Faste uttrykk

  • den evige kvila
    døden
    • lengte etter den evige kvila
  • gå til kvile
    1. gå for å kvile
      • vi treng ein matbit før vi går til kvile
    2. døy (1)
      • to unge liv var no gått til kvile

knake

knaka

verb
kløyvd infinitiv: knaka

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. lyde brakande eller knasande;
    Døme
    • knake og brake;
    • knake i ledda;
    • isen knakar;
    • det knaka i ein planke
  2. i overført tyding: vise teikn på at noko kan ta slutt eller bli øydelagd
    Døme
    • det knakar i pensjonssystemet
  3. i overført tyding: vise styrke og framgang
    Døme
    • åkrane spirer så det knakar

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    1. vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    2. vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka

buske 2

buska

verb

Opphav

av busk

Faste uttrykk

  • buske seg
    om plante: skyte fleire spirer frå same rota;
    vekse som ein busk;
    bli buskete
    • rugen har lett for å buske seg

vintereittårig

adjektiv

Tyding og bruk

om plante: som spirer om hausten og så overvintrar og blomstrar neste år

spire 2

spira

verb

Opphav

av spire (1

Tyding og bruk

  1. byrje å gro;
    skyte eller vekse fram
    Døme
    • kornet spirer;
    • graset spirte seint
    • brukt som adjektiv:
      • spirande korn
  2. i overført tyding: byrje å vekse fram
    Døme
    • det spirer og gror i ungdomskulturen
    • brukt som adjektiv:
      • spirande kjærleik

buske seg

Tyding og bruk

om plante: skyte fleire spirer frå same rota;
vekse som ein busk;
bli buskete;
Sjå: buske
Døme
  • rugen har lett for å buske seg

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði; av gro (2

Tyding og bruk

  1. byrjing på plante når det spirer, særleg på korn og poteter;
    spire, brodd
    Døme
    • poteter med groar
  2. Døme
    • båten er full av groe
  3. byrjande planteliv om våren, særleg spirande gras