Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

hus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hús

Betydning og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
    Eksempel
    • bygge hus;
    • ha både hus og hytte;
    • et toetasjes hus;
    • sette opp nye hus på gården
  2. Eksempel
    • i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
    • husets folk;
    • barna i huset;
    • være herre i eget hus
  3. personer som bor i et hus;
    husstand, familie
    Eksempel
    • en venn av huset;
    • vekke hele huset
  4. kongelig eller adelig familie eller slekt
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
    Eksempel
    • representantenes hus
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
  9. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
  10. i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
    kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • navnet gikk meg hus forbi;
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • holde åpent hus
    ta imot gjester uten spesiell innbydelse
  • hus under hver busk
    tilholdssted hvor som helst
  • i hus
    under tak;
    innendørs
    • få avlingen i hus;
    • vi kom i hus før været brøt løs
  • ikke til å være i hus med
    umulig å bo sammen med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi skal ta for oss forholdene her på huset
    2. som blir betalt av en restaurant eller lignende
      • vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside

særbehandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å behandle noen på en annerledes eller spesiell måte, ofte for å hjelpe eller favorisere
Eksempel
  • likestillingsloven åpner for såkalt positiv særbehandling av det ene kjønn ved utdanning
Artikkelside

særmerkt

adjektiv

Opphav

av særmerke (2

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • særmerkte formasjoner i naturen
Artikkelside

odde 3

adjektiv

Opphav

av odde (2

Betydning og bruk

  1. om tall: som ikke kan deles med to uten rest
    Eksempel
    • odde og like tall
  2. som stikker seg ut;
    Eksempel
    • han omgås en del odde typer
Artikkelside

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;
Eksempel
  • i særlige tilfeller;
  • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett
  • brukt som adverb:
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november
Artikkelside

spesial

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin, samme opprinnelse som spesiell

Betydning og bruk

  1. særlig brukt i sammensetninger: som gjelder noe bestemt;
    som hører til et begrenset område;
  2. brukt i navn på program, varer eller lignende
    Eksempel
    • Bokbadet spesial;
    • bestille dagens spesial
Artikkelside

ekstrem 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som ekstrem (1

Betydning og bruk

  1. som ligger mot yttergrensen av det normale eller mulige;
    helt uvanlig, spesiell
    Eksempel
    • ekstreme forhold;
    • ekstreme temperaturer
  2. Eksempel
    • ekstreme synspunkter
    • brukt som adverb:
      • det var ekstremt kaldt
Artikkelside

noe utenom det vanlige

Betydning og bruk

noe sjeldent;
Se: utenom
Artikkelside

utenom

preposisjon

Betydning og bruk

  1. forbi på avstand;
    i en bue rundt;
    omkring, rundt
    Eksempel
    • kjøre utenom den verste trafikken;
    • seile utenom skjæret
  2. i overført betydning: uten å komme i kontakt med, berøre, behandle eller lignende
    Eksempel
    • en løser ikke problemene ved å gå utenom dem
  3. på utsiden av en bygning, et avgrenset område eller lignende;
    Eksempel
    • et sosialt liv utenom hjemmet
  4. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema eller lignende;
    Eksempel
    • jakt utenom sesongen;
    • utenom arbeidstiden
  5. i tillegg til;
    ved siden av;
    bortsett fra
    Eksempel
    • det kom et par gjester utenom de innbudte;
    • få 200 kroner utenom den ordinære betalingen;
    • alle stemte for, utenom lederen
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i bue rundt eller forbi
    Eksempel
    • han gikk i en stor bue utenom

Faste uttrykk

  • ikke til å komme utenom
    ikke mulig å unngå
    • det er ikke til å komme utenom at klimaendringene er vår største utfordring
  • ingen vei utenom
    ingen måte å unngå noe på
  • noe utenom det vanlige
    noe sjeldent;
    spesiell;
    særmerkt
Artikkelside

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan sies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

innpakking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å pakke inn eller bli innpakka
    Døme
    • innpakkinga går føre seg ved ein spesiell disk
  2. Døme
    • kontrollere både innpakking og innhald
Artikkelside

særmerkt

adjektiv

Opphav

av særmerkje

Tyding og bruk

som skil seg ut frå andre;
på eige vis;
Døme
  • ein særmerkt fjellformasjon;
  • eit særmerkt ganglag
Artikkelside

særbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å behandle nokon på ein annleis eller spesiell måte, ofte for å hjelpe eller favorisere
Døme
  • utvide heimelen i likestillingslova om særbehandling av menn
Artikkelside

eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opphavleg perfektum partisipp av eige (2

Tyding og bruk

  1. som (berre) høyrer til, vedkjem eller skriv seg frå ein sjølv;
    som ein sjølv høyrer til;
    personleg
    Døme
    • min eigen unge;
    • vårt eige land;
    • gå i sine eigne tankar;
    • ikkje vite sitt eige beste;
    • det var hans eigen feil;
    • gå mot sitt eige parti;
    • gjere noko på eige ansvar;
    • sjå noko med eigne auge
    • brukt som substantiv
      • tale til sine eigne;
      • krinse om sitt eige;
      • det er av sine eigne ein skal ha det
  2. som ein har for seg sjølv;
    Døme
    • ha sitt eige rom;
    • ha eigen inngang til hybelen;
    • ha si eiga meining om noko;
    • gå sin eigen veg;
    • det er eigne reglar for dette;
    • landet fekk sin eigen konge;
    • bygda vart eigen kommune
  3. Døme
    • ha eit eige lag med barn;
    • ein eigen sjarm;
    • ein eigen dåm
Artikkelside

noko utanom det vanlege

Tyding og bruk

som merkjer seg ut;
Sjå: utanom
Artikkelside

utanom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. forbi på avstand;
    i ein boge rundt;
    omkring, rundt
    Døme
    • segle utanom skjeret;
    • han gjekk i ein stor boge utanom hytta
  2. i overført tyding: utan å kome i kontakt med, røre ved, behandle eller liknande
    Døme
    • dei gjekk utanom han ved tilsetjinga;
    • gå utanom problema
  3. på utsida av ein bygning, eit avgrensa område eller liknande;
    Døme
    • ha arbeid utanom heimen
  4. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema eller liknande;
    Døme
    • det er utanom reglane;
    • ha forhold utanom ekteskapet;
    • utanom opningstida
  5. i tillegg til;
    bortsett frå
    Døme
    • vi var tre utanom meg;
    • utanom det som er nemnt;
    • utanom meg er ingen sjuke
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i boge forbi
    Døme
    • bilen køyrde i ein stor boge utanom

Faste uttrykk

  • ikkje til å kome utanom
    ikkje mogleg å unngå
    • det er ikkje til å kome utanom at forureining er eit stort problem
  • ingen veg utanom
    ingen måte å unngå noko å
  • noko utanom det vanlege
    som merkjer seg ut;
    spesiell;
    særmerkt
Artikkelside

særeigen

adjektiv

Tyding og bruk

særmerkt, spesiell
Døme
  • ei særeiga røyst;
  • ei heilt særeiga utstilling
Artikkelside

skipsmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spesiell måling (2, 3) som blir brukt på skip og som beskyttar mot rust og tilgroing
Artikkelside

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sik

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    eigen, rar;
    spesiell
    Døme
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. vanskeleg og gjere til lags;
    furten, grinete
    Døme
    • vere sær og vanskeleg
  3. brukt som adverb: for seg sjølv;
    særskilt, utskilt
    Døme
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær
Artikkelside

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside