Avansert søk

176 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

postering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å plassere ut;
    utplassering;
    jamfør postere (1
    Eksempel
    • hun fikk en postering helt nord i landet
  2. det å fylle inn beløp i skjema, liste eller lignende;
    Eksempel
    • postering av utgifter
  3. beløp, post (3 i regnskap
    Eksempel
    • kontrollere alle posteringene

posisjonere

verb

Betydning og bruk

  1. plassere i riktig posisjon
    Eksempel
    • posisjonere en boreplattform
  2. i overført betydning: få et gunstig utgangspunkt for å vinne konkurranse, diskusjon eller lignende
    Eksempel
    • posisjonere seg strategisk før valgkampen;
    • selskapet er unikt posisjonert

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

stasjonere

verb

Opphav

av stasjon

Betydning og bruk

sette ut eller anbringe på en bestemt plass;
Eksempel
  • stasjonere tropper på strategiske steder;
  • stasjonere vaktposter rundt leiren;
  • atomvåpen skal ikke stasjoneres i Norge i fredstid

innleggelse

substantiv hankjønn

innlegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bli innlagt på sykehus
    Eksempel
    • legen beordret innleggelse av pasienten;
    • sykehuset har hatt flere innleggelser i år enn i fjor
  2. det å installere, registrere eller plassere noe inn i noe
    Eksempel
    • innleggelse av brystimplantat;
    • i neste uke skal vi få ordnet innleggelse av vann og strøm på gården

stokke kortene

Betydning og bruk

Se: stokke
  1. blande spillkortene
  2. plassere de ulike elementene slik at det blir en ny helhet
    Eksempel
    • bedriften må stokke kortene på nytt etter sammenslåingen

stokke beina

Betydning og bruk

plassere beina riktig i forhold til hverandre;
Se: stokke
Eksempel
  • spissen klarte ikke å stokke beina foran mål

stokke

verb

Opphav

av stokk (1

Betydning og bruk

  1. blande spillkort
    Eksempel
    • stokke før en deler ut nye kort
  2. blande sammen
    Eksempel
    • han har problemer med at han ofte stokker ordene

Faste uttrykk

  • stokke beina
    plassere beina riktig i forhold til hverandre
    • spissen klarte ikke å stokke beina foran mål
  • stokke kortene
    1. blande spillkortene
    2. plassere de ulike elementene slik at det blir en ny helhet
      • bedriften må stokke kortene på nytt etter sammenslåingen
  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokket det seg helt for henne

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ha den høyeste eller beste rangeringen
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
    • desember topper listen når det er flest branner i landet;
    • han toppet listen over de rikeste i landet
  2. overgå, slå (2, 3);
    være bedre enn
    Eksempel
    • denne bragden kan vi vanskelig toppe
  3. lage en topp på;
    plassere øverst
    Eksempel
    • topp kaken med friske bær;
    • salaten var toppet med valnøtter
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe formen
    arbeide for å få den beste fysiske formen;
    få en formtopp
  • toppe laget
    sette inn de beste
  • toppe seg
    1. stikke opp;
      lage topp
      • skyene topper seg;
      • snøen toppet seg utenfor vinduet
    2. nå et høydepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppet seg i et mord;
      • handelen topper seg i desember;
      • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg

Nynorskordboka 87 oppslagsord

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
    • skipperen batt båten til bryggja;
    • hunden stod bunden fast utanfor butikken
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

postering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å plassere ut;
    utplassering;
    jamfør postere (1
    Døme
    • han fekk ei postering heilt nord i landet
  2. det å fylle inn beløp i skjema, liste eller liknande;
    Døme
    • postering av utgifter
  3. beløp eller post (3, 2) i rekneskap
    Døme
    • kontrollere alle posteringane

posisjonere

posisjonera

verb

Tyding og bruk

  1. plassere i rett posisjon
    Døme
    • posisjonere ei boreplattform
  2. i overført tyding: få i ein gunstig posisjon, til dømes i samband med konkurranse
    Døme
    • ein strategi for å posisjonere seg før forhandlingane

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren

stasjonere

stasjonera

verb

Opphav

av stasjon

Tyding og bruk

setje ut eller flytte til ein bestemt plass;
Døme
  • stasjonere troppar på strategiske stader;
  • stasjonere vaktpostar rundt leiren;
  • atomvåpen skal ikkje stasjonerast i Noreg i fredstid

stokke korta

Tyding og bruk

Sjå: stokke
  1. blande spelkorta
  2. plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
    Døme
    • partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet

stokke beina

Tyding og bruk

plassere beina rett i høve til kvarandre;
Sjå: stokke
Døme
  • sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina

stokke

stokka

verb

Opphav

av stokk (1

Tyding og bruk

  1. blande spelkort
    Døme
    • stokke før ein deler ut nye kort
  2. blande saman
    Døme
    • han har problem med at han ofte stokkar orda

Faste uttrykk

  • stokke beina
    plassere beina rett i høve til kvarandre
    • sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina
  • stokke korta
    1. blande spelkorta
    2. plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
      • partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet
  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokka det seg heilt for henne

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. gjere rein eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle huset;
    • dei steller til gjestebod
  2. halde i stand;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle seg dumt

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar