Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
101 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

tun

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tún; samme opprinnelse som engelsk town ‘by’

Betydning og bruk

  1. åpen, flat plass mellom husene på en gård;
    Eksempel
    • kua gikk ute på tunet
  2. åpen plass mellom flere bygårder
    Eksempel
    • gatetun
  3. gruppe av gamle hus gjenoppbygd for framvising på museum
    Eksempel
    • bygdetun
Artikkelside

soppe 2

verb

Betydning og bruk

plukke sopp;
beite sopp
Eksempel
  • kua sopper
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tunge, sleike
    Eksempel
    • slikke en tallerken;
    • slikke (på) frimerket;
    • katten slikker seg – renser seg med tunga;
    • slikke seg om munnen – også: uttrykk for at en har lyst på noe;
    • kua slikker salt;
    • slikke i seg;
    • slikke sol – sole seg, nyte sola
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke sine sår
    også: prøve å komme til krefter igjen
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • om jeg så må si – om jeg kan uttrykke meg slik;
    • han kan virkelig få sagt det – finne det rette uttrykket;
    • si ja, nei – være enig, uenig;
    • si takk, god natt;
    • sa du noe?
    • jeg sier ikke mer – betydningen av det jeg alt har sagt, er klar;
    • du sier noe – du er inne på noe;
    • for å si det med Ibsen – for å sitere Ibsen
  2. gi lyd
    Eksempel
    • pang! sa det;
    • kua sier mø
  3. Eksempel
    • prisen er, sier og skriver, 10 kr;
    • prisen må sies å være lav;
    • jeg kan ikke si jeg liker dette;
    • det er ikke sagt – det er ikke sikkert;
    • det sier seg selv – det er innlysende;
    • si noe om noe – kritisere;
    • si noen imot;
    • ja, det kan du si eller du kan så si – det har du rett i;
    • si seg enig med en;
    • som sagt, så gjort;
    • hva vil folk si om det;
    • hva sier du til det?
    • forfatteren sier i boka si at…;
    • si det en mener
  4. Eksempel
    • hunden sier fra når den vil ha mat;
    • si fra, si til når jeg skal komme;
    • si det med blomster;
    • den formen for kunst sier meg ingenting – gir meg ikke noe, betyr ingenting for meg;
    • jeg skal si han kom fort – han kom virkelig fort;
    • ikke si det til noen;
    • si meg, hva synes du?
    • folk sier han drikker
    • i passiv:
      • hun sies å være uvanlig dyktig;
      • det sies at de skal skilles
    • spå, forutsi
      • det gikk som han sa
  5. Eksempel
    • gjør som jeg sier!
  6. Eksempel
    • det vil si – det betyr;
    • vil det si at du er uenig?
    • hva skal dette si?

Faste uttrykk

  • ha noe å si på
    utsette på, kritisere (noe)
  • ha noe å si
    ha betydning, innflytelse
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • si opp
    avbestille (abonnement)
  • si opp
    avskjedige en arbeidstaker
  • så å si
    nesten, praktisk talt
Artikkelside

sine

verb

Opphav

beslektet med sen (3

Betydning og bruk

holde opp å gi melk
Eksempel
  • kua sinet
Artikkelside

nufse

verb

Opphav

av nuppe (2

Betydning og bruk

nappe lett
Eksempel
  • kua nufset henne i jakkeermet
Artikkelside

hun 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hunkjønn:
    Eksempel
    • den jakka er hennes;
    • hun holder seg godt, moren din;
    • søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?
    • jenta er snill, hun;
    • jeg spurte henne hva hun egentlig mente;
    • moren min sa at hun skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • hun eller henne er det;
      • hun med det røde håret
  2. i visse titler:
    Eksempel
    • Hennes Kongelige Høyhet;
    • Hennes Majestet
  3. om dyr av hunkjønn:
    Eksempel
    • se på kua, så godmodig hun ser ut
  4. om ting, særlig om fartøy:
    Eksempel
    • skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
Artikkelside

drøv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føde (1 som gulpes opp og tygges flere ganger etter at den er svelget ned;
jamfør drøvtygger

Faste uttrykk

  • tygge drøv på
    ta opp igjen en sak eller et emne gang på gang;
    stadig fortsette å tenke på eller snakke om noe som er avsluttet;
    drøvtygge
    • tygge drøv på gårsdagens nyheter;
    • de tygget drøv på hendelsen i lang tid etterpå
  • tygge drøv
    gulpe opp og tygge føde (1 flere ganger;
    jorte, drøvtygge
    • mye av hjortens tid går med til å beite og tygge drøv;
    • kua ligger og tygger drøv
Artikkelside

beite 3

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Betydning og bruk

  1. om dyr: ete gress eller andre vekster på rot
    Eksempel
    • kua går og beiter
  2. la husdyr beite (3, 1)
    Eksempel
    • beite ungdyra hjemme
  3. bruke til beite (2, 2)
    Eksempel
    • beite enga
Artikkelside

bedekking, bedekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bedekˊking

Opphav

av bedekke

Betydning og bruk

det å bedekke;
Eksempel
  • kua står til bedekking
Artikkelside

Nynorskordboka 70 oppslagsord

kleie

kleia

verb

Opphav

norrønt klæja; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skrubbe for å hindre kløe;
    Døme
    • kleie nokon på ryggen;
    • kleie kua på halsen
  2. stikke, krisle i huda og liknande;
    kjenne kløe;
    Døme
    • det kleier i øyret;
    • eg kleier i øyret;
    • myggstikket kleier;
    • ullstrømpene kleier

Faste uttrykk

Artikkelside

klavebinde

klavebinda

verb

Tyding og bruk

Døme
  • klavebinde kua
  • brukt som adjektiv
    • klavebundne naut
Artikkelside

kalvsleie, kalvslægje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ i kua der kalven ligg
Artikkelside

fôr 1, for 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fóðr; truleg samanheng med fø

Tyding og bruk

  1. mat til husdyr
    Døme
    • økologisk fôr;
    • kyrne skal ha mykje fôr;
    • samle fôr;
    • bruke fiskeavfall til fôr
  2. porsjon med fôr (1, 1)
    Døme
    • to fôr om dagen
  3. det å fôre eit husdyr om vinteren
    Døme
    • setje bort kua på fôr
Artikkelside

jumle

jumla

verb

Tyding og bruk

Døme
  • kua står og jumlar og vil ikkje ha det
Artikkelside

under tøffelen

Tyding og bruk

kua, undertrykt (av ektefellen);
Sjå: tøffel
Artikkelside

tyggje drøv

Tyding og bruk

gulpe opp og tyggje føde (1 fleire gonger;
Sjå: drøv
Døme
  • kua står og tygg drøv
Artikkelside

galen

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, opphavleg ‘fortrolla’; opphavleg perfektum partisipp av gale

Tyding og bruk

  1. som er frå vitet, frå seg sjølv
    Døme
    • eg trur eg blir galen av dette bråket;
    • mannen må jo vere sprøyte galen;
    • te seg som galne
  2. styrlaus (2), vill (4), laussleppt;
    sinna
    Døme
    • galne påfunn;
    • vere ung og galen;
    • bli galen på ein for noko;
    • full og galen
  3. svært ihuga, huga eller hugteken;
    vill etter
    Døme
    • ho er heilt galen etter han;
    • han er galen etter å spele fotball;
    • vere galen etter søtt
  4. Døme
    • kua er galen
  5. ikkje korrekt;
    Døme
    • ta galen lei;
    • rette og galne svar;
    • riv ruskande galne opplysningar;
    • det er noko gale med motoren
    • brukt som adverb
      • klokka går gale;
      • dei fór gale i denne saka
  6. ikkje bra;
    Døme
    • det er noko gale fatt;
    • det er for gale at han aldri skulle gifte seg;
    • gå frå gale til verre;
    • det heldt på å gå gale på køyreturen;
    • det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
  7. ulovleg, moralsk klanderverdig
    Døme
    • det er gale å lyge;
    • dette er gale av deg;
    • kome på galne vegar;
    • kva har eg eigenleg gjort deg gale?

Faste uttrykk

  • aldri så gale at det ikkje er godt for noko
    ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside

hynen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tilhuga til å hyne (3)
    Døme
    • kua er hynen og vond
  2. tilhuga til å hyne (4)
    Døme
    • ho er så hynen med ungane
Artikkelside

hyre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hýrr ‘blid, venleg’

Tyding og bruk

  1. det å vere livfull;
    Døme
    • vere i god hyre
  2. lykke i verksemda si
    Døme
    • han hadde ikkje noka hyre med den kua
Artikkelside
Side 3 av 7