Avansert søk

489 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel langi lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakerelitt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

pittoresk

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; fra latin pictor ‘maler’

Betydning og bruk

som ser idyllisk ut;
estestisk tiltalende;
Eksempel
  • et pittoresk landskap

pacer, peiser

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. person som ligger foran og drar i et løp (2) eller ritt;
    en som pacer (2;
  2. i travsport: passgjenger

nymåne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

månen når den står mellom jorda og sola og ser helt eller delvis mørk ut
Eksempel
  • det er nymåne;
  • ved neste nymåne;
  • se på den fine nymånen

nyfascisme, nyfasisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterkt høyreorientert og nasjonalistisk politisk syn og bevegelse påvirket av fascisme (2)
Eksempel
  • igjen ser vi nyfascismen dukke opp i Europa

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående

optimist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som ser lyst og forhåpningsfullt på framtiden;
motsatt pessimist
Eksempel
  • hun er en uforbederlig optimist

optimistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som ser lyst på livet;
motsatt pessimistisk
Eksempel
  • se optimistisk på framtidsmulighetene

Nynorskordboka 274 oppslagsord

oversjå

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; jamfør sjå (2

Tyding og bruk

  1. ikkje bli merksam på;
    ikkje sjå
    Døme
    • oversjå ein prentefeil
  2. låst som ein ikkje ser;
    sjå bort frå;
    ikkje vørde
    Døme
    • ho oversåg meg fullstendig

overdriven

adjektiv

Opphav

av overdrive

Tyding og bruk

  1. som blir gjort i for stor grad
    Døme
    • overdriven bruk av medikament
  2. som ser ut til å vere viktigare eller meir verdfullt enn det er
    Døme
    • overdrivne førestillingar

til dess

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. til det, slik
    Døme
    • det er likt til dessdet ser ut til det
  2. til den tid, til da
    Døme
    • vent til dess (han kjem)

pittoresk

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; frå latin pictor ‘målar’

Tyding og bruk

som ser idyllisk ut;
estestisk tiltalande;
Døme
  • eit pittoresk landskap

sjeldan 2

adverb

Opphav

norrønt sjaldan

Tyding og bruk

  1. ikkje ofte, få gonger
    Døme
    • eg ser henne sjeldan
  2. Døme
    • eit sjeldan vakkert barn;
    • sjeldan god mat

Faste uttrykk

  • sjeldan eller aldri
    så godt som aldri

nyvoren

adjektiv

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

som er eller ser ut til å vere ny

nyfascisme, nyfasisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterkt høgreorientert og nasjonalistisk syn og rørsle påverka av fascisme (2)
Døme
  • vi ser nyfascismen dukke opp att i Europa

nymåne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

månen når han står mellom jorda og sola og ser heilt eller delvis mørk ut
Døme
  • det er nymåne i dag;
  • sjå på den fine nymånen!
  • ved neste nymåne

bom 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bom (5

Tyding og bruk

  1. i konkurranseskyting: skot som treffer utanfor skyteskiva;
    til skilnad frå skivebom (1)
    Døme
    • publikum ser med éin gong om det blir blink eller bom
  2. skot som ikkje råkar målet
    Døme
    • det vart bom på første straffesparket

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss