Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
91 treff
Bokmålsordboka
36
oppslagsord
driste seg
Betydning og bruk
ha mot til å bevege seg i en retning
;
våge
(2)
seg
;
Se:
driste
Eksempel
driste seg ut på isen
;
driste seg hjem
;
han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd
Artikkelside
begi seg
Betydning og bruk
Se:
begi
dra av sted
;
reise
Eksempel
begi
seg i vei
;
begi
seg ut på en reise
;
begi
seg inn i det ukjente
i overført betydning
: våge seg på
;
gi seg i kast med
Eksempel
aksjehandel vil jeg nødig
begi
meg ut på
;
hun ville ikke begi seg inn på spekulasjoner
Artikkelside
se noen i øynene
Betydning og bruk
møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
;
Se:
øye
Eksempel
ikke våge å se folk i øynene
Artikkelside
fordriste seg
Betydning og bruk
driste seg
;
våge
(2)
;
Se:
fordriste
Eksempel
fordriste seg til å protestere
Artikkelside
driste seg til
Betydning og bruk
være
freidig
nok til
;
ha mot til
;
våge
(2)
,
tore
(
2
II
, 1)
;
Se:
driste
Eksempel
driste seg til å ta det siste kakestykket
;
driste seg til å si sin mening
;
de dristet seg til en tur ut i uværet
Artikkelside
blod
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blóð
Betydning og bruk
hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
Eksempel
gi blod
;
skjære seg til
blods
;
slåss så
blodet
renner
;
våge liv og
blod
i overført betydning:
livskraft
(1)
, temperament
Eksempel
ha hett blod i årene
blod
(1)
som symbol for slektsegenskaper
Eksempel
det flyter noen dråper russisk
blod
i årene hennes
;
han har arvet farens urolige
blod
;
være prins av blodet
Faste uttrykk
blod er tykkere enn vann
slektskap betyr mer enn vennskap
blått blod
brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
ha blått
blod
i årene
;
være av blått
blod
eget kjøtt og blod
egne etterkommere
friskt blod
nye og yngre krefter
få blod på tann
finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
gi kjøtt og blod til
gi liv, form til et skjelett, en struktur
;
gestalte, framstille
gå noen i blodet
bli en del av noens natur
rutinen hadde gått ham i blodet
med kaldt blod
uten skrupler
sette vondt blod mellom
så splid, uvennskap mellom
slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
Artikkelside
øye
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
øje
;
norrønt
auga
Betydning og bruk
sanseorgan
for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
Eksempel
ha vondt i
øyet
;
åpne øynene
;
ha rødsprengte øyne
;
få tårer i øynene
;
være blind på det ene
øyet
;
hun hadde store, brune øyne
synsevne,
synssans
Eksempel
ha gode, dårlige øyne
uttrykk i øynene
Eksempel
melankolske øyne
;
livlige øyne
;
en artist med glimt i øyet
;
han har så snille øyne
blikk
(
1
I)
Eksempel
så langt
øyet
kan nå
;
ikke få øynene fra
;
deres øyne møttes
oppfatning, synsmåte
Eksempel
være viktig i egne øyne
;
en viktig sak i noens øyne
;
et positivt resultat sett med norske øyne
;
se en sak med nye øyne
merke eller flekk som ligner et
øye
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørøye
Eksempel
øynene på en potet
;
terningen viste fem øyne
åpning
(2)
,
hull
(
1
I
, 1)
;
jamfør
nåløye
og
kuøye
Eksempel
en nål med stort øye
;
øyet
på en kvernstein
;
stormens øye
Faste uttrykk
blått øye
blått merke rundt øyet (etter slag
eller lignende
)
det onde øyet
blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker
eller
dyr
beskytte seg mot det onde øyet
;
kaste det onde øyet på noen
falle i øynene
være påfallende
få øye på
oppdage, se
få øynene opp for
bli klar over
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha et godt øye til
ha positive følelser for
;
like (noen) svært godt
ha for øye
ha planer om
;
ha til hensikt
;
være bevisst på
bare ha ett mål for øye
;
ha barnets beste for øye
ha øye for
ha sans for
;
ha oppmerksomheten rettet mot
ha øynene med seg
være
årvåken
holde øye med
passe på
;
følge med på
holde øye med bagasjen
;
holde øye med hva som skjer
ikke noe for øyet
lite pen
ikke tro sine egne øyne
være svært overrasket
ikke ville se for sine øyne
ikke ville møte
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
med åpne øyne
med bevissthet om hva man gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
se noe i øynene
være forberedt på noe
;
innse
se nederlaget i øynene
se noen i øynene
møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
ikke våge å se folk i øynene
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene
;
språket i romanen springer oss i øynene
ta til seg øynene
flytte blikket bort fra (noe)
under fire øyne
på tomannshånd
en samtale under fire øyne
øye for øye, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside
vågsom
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
våge
Betydning og bruk
dristig
,
risikabel
Artikkelside
vågnad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
våge
Betydning og bruk
risiko
;
tiltak der en setter noe på spill
Eksempel
det er litt av en
vågnad
;
på egen
vågnad
Artikkelside
vågelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
våge
Betydning og bruk
farlig
,
risikabel
Eksempel
et
vågelig
tiltak
Artikkelside
Nynorskordboka
55
oppslagsord
stikke hovudet fram
Tyding og bruk
våge å vise seg eller hevde seg
;
Sjå:
hovud
Døme
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
Artikkelside
rygge
,
ryggje
rygga, ryggja
verb
Vis bøying
Opphav
av
rygg
Tyding og bruk
fare, gå, køyre baklengs
;
attre seg
;
bakke
(
5
V
, 2)
,
hope
(
2
II)
Døme
rygge
inn i garasjen
få til å gå (styre, køyre) baklengs
Døme
rygge
hesten, bilen
leggje
eller
ta på ryggen
Døme
rygge
høyet
Faste uttrykk
rygge tilbake
ikkje våge å gje seg i kast med
;
vike for
dei ryggar tilbake for ansvar
;
han rygga tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
hud (med
eller
utan hår) på pattedyr og fisk
Døme
hanskar av ekte skinn
òg i sms som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
menneskehud
bli våt til skinnet
;
fare som eit piska skinn
–
ha det svært travelt
;
våge skinnet
hinne, hud på bær, frukt
og liknande
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
menneske
,
person
Døme
det gamle skinnet
Faste uttrykk
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
i sinn og skinn
i ham og hått, tvers igjennom
redde skinnet
berge seg, gå klar
skinn og bein
særs tynn, radmager
Artikkelside
hålis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hål
(1)
is
Døme
skli på hålisen
i overført tyding: vanske, lei situasjon
Døme
våge seg ut på hålisen
Artikkelside
rygge tilbake (for)
Tyding og bruk
i
overført tyding
: ikkje våge å gje seg i kast med
;
vike for
;
tvike
, stusse
;
Sjå:
rygge
Artikkelside
forvåge seg (på, med, til noko)
Tyding og bruk
våge for mykje; driste seg
;
Sjå:
forvåge
Artikkelside
hækje seg fram
Tyding og bruk
våge seg (varsamt) fram
;
Sjå:
hækje
Artikkelside
slå vedd om
Tyding og bruk
våge om
;
Sjå:
vedd
Artikkelside
smekke til
Tyding og bruk
slå til,
våge
(
2
II
, 1)
;
Sjå:
smekke
Artikkelside
driste seg til
Tyding og bruk
vere
freidig
nok til
;
ha mot til
;
våge
(
2
II
, 2)
,
tore
(
3
III
, 1)
;
Sjå:
driste
Døme
han drista seg til ei forklaring på mysteriet
;
ho drista seg til å kritisere forslaget
;
driste seg til å gå ut på kanten
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100