Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
124 treff
Bokmålsordboka
62
oppslagsord
prise seg lykkelig
Betydning og bruk
være glad og takknemlig
;
Se:
lykkelig
,
prise
Eksempel
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
prise
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prísa
;
samme opprinnelse som
pris
(
1
I)
Betydning og bruk
hylle
(
3
III
, 1)
,
lovprise
Eksempel
prise
Gud
;
prise
noen i høye toner
uttrykke sin glede eller takknemlighet over
;
sette pris på
;
verdsette
Eksempel
prise
sin lykke
;
prise
maten
Faste uttrykk
prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
A
1
I
,
a
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
a
Eksempel
liten a
;
stor A
;
A er den første bokstaven i alfabetet
(
note
(
2
II
, 1)
for) sjette
tone
(
1
I
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
A-dur
og
a-moll
Eksempel
kammertonen er enstrøken a
merke på noe som kommer først
Eksempel
oppgang A
;
del A
beste
karakter
(4)
ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
få A på masteroppgaven
Faste uttrykk
fra A til B
fra et sted til et annet
fra A til Å
fra begynnelse til slutt
har en sagt A, får en si B
har en først begynt på noe, får en fullføre det
Artikkelside
fra A til Å
Betydning og bruk
fra begynnelse til slutt
;
Se:
A
Artikkelside
men
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
men
(
3
III)
Betydning og bruk
ulempe
,
hake
(
2
II
, 2)
,
aber
Eksempel
det er et stort
men
ved planen
Faste uttrykk
om og men
innvendinger og motsigelser
;
forbehold
,
tvil
de gjorde jobben uten noe om og men
;
etter mye om og men dro de til slutt
;
ta fatt etter mye om og
men
Artikkelside
som oftest
Betydning og bruk
i de fleste tilfeller
;
Se:
ofte
Eksempel
det går som oftest bra til slutt
Artikkelside
òg
,
og
1
I
adverb
Uttale
å
;
åg
Opphav
samme opprinnelse som
og
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt trykksterkt og til slutt i setning
;
jamfør
også
Eksempel
fanden òg!
kom du òg!
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Betydning og bruk
fra lavere til høyere sted, grad, trinn
eller lignende
;
motsatt
ned
(1)
Eksempel
klatre
opp
på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit
opp
!
løfte noe
opp
;
gå
opp
til eksamen
;
saken skal
opp
i retten
brukt som
preposisjon
løpe
opp
trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
sette seg
opp
;
stå
opp
tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den
;
fram i lyset, til syne
Eksempel
grave opp
;
dukke opp
;
ugjerningen kom
opp
til slutt
;
lete
opp
noen
;
finne
opp
noe nytt
fra kysten, innover i landet
;
nordover
Eksempel
reise
opp
til Tromsø
brukt som
preposisjon
seile opp elva
;
de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
svelle
opp
;
gå
opp
i vekt
;
prisene går
opp
;
varme
opp
huset
;
lade opp før konkurransen
;
dette blir dobbelt
opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
gå
opp
til talerstolen
;
båten kom
opp
på siden av oss
;
legge skuta
opp
mot vinden
om tid: fram
Eksempel
helt
opp
til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
lukke
opp
døra
;
sperre
opp
øynene
;
låse
opp
skrinet
;
løse
opp
en knute
;
rive opp arket
;
skjære
opp
brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge
eller
orden
Eksempel
hope seg
opp
;
legge seg
opp
penger
;
elevene stilte
opp
;
han ropte
opp
navnene
;
måle
opp
avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
spise
opp
maten
;
huset brant
opp
;
rydde
opp
;
bygge
opp
gården igjen
Faste uttrykk
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
i rett, oppreist stilling
urørlig, uten å foreta seg noe
de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt
;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette
;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside
omsider
adverb
Opphav
norrønt
um síðir
;
sisteleddet sammenheng med
sist
(
3
III)
Betydning og bruk
til slutt
;
endelig
Eksempel
omsider fikk de etablert seg
Artikkelside
bravurnummer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
teknisk krevende kunstnerisk innslag som utføres med
bravur
;
jamfør
nummer
Eksempel
pianisten spilte
bravurnummeret
sitt til slutt
Artikkelside
Nynorskordboka
62
oppslagsord
omsider
adverb
Opphav
norrønt
um síðir
;
sisteleddet
samanheng
med
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
til slutt
;
endeleg
Døme
omsider kom bussen
Artikkelside
hoppe/kome ned frå gjerdet
Tyding og bruk
bestemme seg
;
vise standpunkt
;
Sjå:
gjerde
Døme
veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet
;
til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
Artikkelside
gjerde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerði
, av
garðr
‘gard’
Tyding og bruk
oppsett vern, stengsel
eller
skilje mellom jordstykke
eller
eigedomar
Døme
dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen
;
han hoppa over gjerdet
;
ho måla gjerdet gult
;
elektrisk gjerde
som etterledd i ord som
hagegjerde
plankegjerde
stakittgjerde
inngjerda jordstykke
nærmaste jorda kring ein gard
;
jorde
(
1
I)
,
bø
(
1
I)
Døme
ute på gjerdet
Faste uttrykk
hoppe/kome ned frå gjerdet
bestemme seg
;
vise standpunkt
veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet
;
til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
rive ned gjerda
fjerne kunstige skilje mellom folk
ho riv ned gjerda i den politiske debatten
sitje/vere på gjerdet
vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
vi sit litt på gjerdet i denne saka
;
dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside
eit syrgjeleg kapittel
Tyding og bruk
ei tragisk historie frå byrjing til slutt
;
Sjå:
kapittel
Døme
avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel
Artikkelside
krøll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
krølle
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er krølla (saman)
;
krull
(1)
;
krølle
(
1
I)
Døme
ha krøllar i håret
;
kleda låg i ein krøll på golvet
krusedull
Døme
skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt
Faste uttrykk
slå krøll på seg
gjere seg rang
;
lage vanskar
Artikkelside
kontrollsiffer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ekstra
siffer
(1)
som blir lagt til eit nummer for å gjere det mogleg å kontrollere om nummeret er rett
Døme
fødselsnummeret har to kontrollsiffer til slutt
Artikkelside
hale i land
Tyding og bruk
få i stand til slutt
;
berge
;
Sjå:
hale
Døme
hale sigeren i land
Artikkelside
hale
3
III
hala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hala
;
av
lågtysk
halen
Tyding og bruk
trekkje
eller
dra med lange, kraftige tak
Døme
hale i kvar sin ende av tauet
;
hal i og dra!
dei halte og drog av alle krefter
;
hale opp den eine makrellen etter den andre
;
hale av stad med nokon
;
eg måtte hale svara ut av henne
Faste uttrykk
hale i land
få i stand til slutt
;
berge
hale sigeren i land
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekkje, forlengje
hale ut tida
Artikkelside
gå gjennom
Tyding og bruk
Sjå:
gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
Døme
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
Døme
dei gjekk gjennom sakspapira
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 8)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjære gjennom denne saka
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100