Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

portvin

substantiv hankjønn

Opphav

av portugisisk vinho do Porto ‘vin fra Porto’

Betydning og bruk

søt portugisisk hetvin

leskedrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. søt drikk som ikke inneholder alkohol

honningdogg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

honningdugg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

søt væske som bladlus og andre plantesugere skiller ut på løvtreblad og barnåler

honningmelon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

søt melon med glatt, gult skall

honningsøt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. søt som honning (1)
  2. i overført betydning: tilgjort søt (6)
    Eksempel
    • et honningsøtt smil

nusselig

adjektiv

Opphav

jamfør dansk nysselig; av nuss (2

Betydning og bruk

svært pen, liten og søt;
nett, yndig
Eksempel
  • en nusselig unge;
  • nusselige valper

nussete, nusset

adjektiv

Betydning og bruk

svært pen, liten og søt;

madeiravin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

søt sterkvin fra Madeira;

madeira

substantiv hankjønn

Uttale

madæiˊra; madeˊra

Opphav

etter navnet på den portugisiske øya Madeira

Betydning og bruk

søt sterkvin fra Madeira;

muskatell, muskateller

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av latin (vinum) muscatellum ‘moskuslignende (vin)'; jamfør muskat

Betydning og bruk

søt vin med krydret lukt og smak

Nynorskordboka 62 oppslagsord

honningmelon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

søt melon med glatt, gult skal

honningsøt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. søt som honning (1)
  2. i overført tyding: tilgjort søt (6)
    Døme
    • eit honningsøtt smil

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang n, opphavleg ‘det gule’

Tyding og bruk

  1. søt, tjuktflytande væske som bier og humler framstiller av søte safter som dei samlar frå levande planter
    Døme
    • vill honning;
    • honningen gjorde teen søt;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Døme
    • humlene surra frå blomster til blomster og samla honning

Faste uttrykk

  • fløyme med mjølk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • eit land som fløymer med mjølk og honning
  • slyngd honning
    honning som er teken ut av vokstavlene ved hjelp av ei honningslyngje

honningdogg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

søt, seig væske utskild av bladlus og andre plantesugarar på lauvtreblad og barnåler

frukt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt fruktr, gjennom lågtysk; frå latin fructus av frui ‘nyte’

Tyding og bruk

  1. etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
    Døme
    • dyrke frukt og grønsaker;
    • lage ein søt dessert med frukt
  2. fruktemne (1) (hos dekkfrøingar) omlaga etter frøinga;
    i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
    Døme
    • setje frukt
  3. i overført tyding: utbyte, godt resultat, vinning;
    Døme
    • hauste fruktene av arbeidet;
    • tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging;
    • samarbeidet bar frukter

Faste uttrykk

  • falsk frukt
    fruktliknande plantedel (til dømes jordbær)
  • forboden frukt
    det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
    • forboden frukt smaker best

nusseleg

adjektiv

Opphav

jamfør dansk nysselig

Tyding og bruk

særs ven, liten og søt;
nett, yndig
Døme
  • ein nusseleg kattunge

madeiravin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

søt sterkvin frå Madeira;

madeira

substantiv hankjønn

Uttale

madæiˊra; madeˊra

Opphav

etter namnet på den portugisiske øya Madeira

Tyding og bruk

søt sterkvin frå Madeira;

muskatell, muskateller

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av latin (vinum) muscatellum ‘moskusliknande (vin)'; jamfør muskat

Tyding og bruk

søt vin med krydra lukt og smak

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk