Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

restprodukt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

produkt som blir igjen som rest etter produksjon
Eksempel
  • slam er et restprodukt etter rensing av avløpsvannet
Artikkelside

stå til rest

Betydning og bruk

være ubetalt;
Se: rest
Artikkelside

restere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

være igjen, stå til rest;
jamfør resterende
Artikkelside

residu, residuum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av residere ‘sitte, bli igjen’

Betydning og bruk

Artikkelside

overs

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig samme opprinnelse som over

Faste uttrykk

  • ha til overs for
    ha sympati for (noen);
    like (noen)
  • til overs
    • til rest, ekstra
      • ha penger til overs
    • overflødig, betydningsløs, utenfor
      • føle seg til overs
Artikkelside

til overs

Betydning og bruk

Se: overs
  1. til rest, ekstra
    Eksempel
    • ha penger til overs
  2. overflødig, betydningsløs, utenfor
    Eksempel
    • føle seg til overs
Artikkelside

overskudd, overskott

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tysk Überschuss og overskytende

Betydning og bruk

  1. verdi eller pengesum som blir igjen når en trekker alle utgiftene fra inntektene;
    Eksempel
    • forretningen går med overskudd
  2. rest når noe er trukket fra eller brukt opp;
    forskjell mellom tilgang og avgang
    Eksempel
    • det var overskudd av menn på festen;
    • overskudd på energi
  3. krefter, tiltakslyst
    Eksempel
    • jeg eier ikke overskudd om dagen
Artikkelside

oddetall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tall som ikke kan deles med to uten rest;
til forskjell fra partall
Eksempel
  • 3 og 7 er oddetall
Artikkelside

odde 3

adjektiv

Opphav

av odde (2

Betydning og bruk

  1. om tall: som ikke kan deles med to uten rest
    Eksempel
    • odde og like tall
  2. som stikker seg ut;
    Eksempel
    • han omgås en del odde typer
Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    gjøre motstand
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

residu, residuum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av residere ‘sitje, bli att’

Tyding og bruk

Artikkelside

stå til rest

Tyding og bruk

vere ubetalt;
Sjå: rest
Artikkelside

til overs

Tyding og bruk

Sjå: overs
  1. til rest, ekstra
    Døme
    • ha pengar til overs
  2. overflødig, utanfor
    Døme
    • kjenne seg til overs
Artikkelside

overs

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg same opphav som over

Faste uttrykk

  • ha til overs for
    kjenne godhug eller sympati for (nokon)
  • til overs
    • til rest, ekstra
      • ha pengar til overs
    • overflødig, utanfor
      • kjenne seg til overs
Artikkelside

overskot, overskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tysk Überschuss og overskytande

Tyding og bruk

  1. verdi, pengesum som blir att når ein dreg alle utgiftene frå inntektene;
    Døme
    • overskot på drifta;
    • forretninga går med overskot
  2. rest når noko er drege frå eller brukt opp;
    skilnad mellom tilgang og avgang
    Døme
    • det var overskot av menn på festen;
    • overskot på energi
  3. krefter, tiltakslyst
    Døme
    • eg har ikkje overskot no om dagen
Artikkelside

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside

oddetal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tal som ikkje kan delast med to utan rest;
til skilnad frå partal
Døme
  • 3 og 7 er oddetal
Artikkelside

odde 3

adjektiv

Opphav

av odde (2

Tyding og bruk

  1. om tal: som ein ikkje kan dele med to utan rest
    Døme
    • fem er eit odde tal
  2. som stikk seg ut;
    Døme
    • det var ein del odde typar der
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    gjere motstand
Artikkelside
Side 2 av 5