Avansert søk

792 treff

Bokmålsordboka 363 oppslagsord

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; beslektet med

Betydning og bruk

  1. det å gå på beina;
    Eksempel
    • gang rundt juletreet;
    • han har sin daglige gang der i huset;
    • jeg kjenner henne på gangen
  2. rekke av faser i en prosess eller utvikling
    Eksempel
    • saken går sin gang;
    • la noe gå sin skjeve gang;
    • alt går sin vante gang;
    • kjenne gangen i noe
  3. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus;
    langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Eksempel
    • læreren sendte eleven på gangen
  4. smal passasje eller vei
  5. tunnel, kanal, løp
    Eksempel
    • en underjordisk gang;
    • grave ganger i jorda
  6. enkelt tilfelle da noe skjer
    Eksempel
    • én om gangen;
    • hvor mange ganger må jeg si det?
    • tenke seg om to ganger;
    • denne gangen husket jeg det;
    • for første gang;
    • ta en spiseskje tre ganger daglig;
    • en gang kommer du til å forstå det;
    • det var en gang en konge
  7. brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Eksempel
    • et mange ganger større beløp;
    • omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor;
    • to ganger to er fire

Faste uttrykk

  • en gang imellom
    av og til
    • hun kom på besøk en gang imellom
  • for én gangs skyld
    bare denne ene gangen
  • gang på gang
    stadig
  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • gå all kjødets gang
    bli tilintetgjort;
  • i gang
    i bevegelse, i fart;
    i virksomhet, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • sette noe i gang;
    • gå i gang med arbeidet;
    • være i full gang med noe
  • med én gang
    straks
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • på gang
    i emning
    • noe var på gang
  • på én gang
    samtidig
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk (1

Betydning og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høyt eller langt ved hjelp av en reaksjonsdrevet motor eller lignende
    Eksempel
    • skyte opp raketter;
    • raketten for opp mot himmelen
  2. våpen med et sylinderformet ytre og en rakettmotor og en sprengladning;
    Eksempel
    • flere hus ble ødelagt av rakettene;
    • landet skjøt opp flere raketter
  3. sylinder av papp som ved hjelp av en drivladning og krutt eksploderer i lufta og gir fine farger;
    Eksempel
    • skyte opp raketter på nyttårsaften
  4. fartøy med rakettmotor og plass til mennesker og utstyr for reiser i verdensrommet
    Eksempel
    • de skal sende en rakett til Mars;
    • vi dro til månen i raketten vår
  5. rakett (1) som blir skutt opp som nødsignal;

Faste uttrykk

  • en rakett i baken/rumpa/ræva
    noe som øker tempoet, innsatsen, aktiviteten eller lignende
    • ultimatumet gav ham en rakett i ræva;
    • hun er så treg, hun trenger virkelig en rakett i baken

ragg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rǫgg

Betydning og bruk

lang, stri og bustete dyrepels;
langt, stritt og bustete hår
Eksempel
  • det er på tide å klippe ragget

rabatt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. langt, smalt blomsterbed
  2. (gresskledd) skille eller felt mellom to kjørebaner eller mellom kjørebanen og siden av veibanen;
    Eksempel
    • bilen havnet i rabatten

radiologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder radiologi

Faste uttrykk

  • radiologisk datering
    det å fastsette alderen på gjenstander ut fra måling av hvor langt nedbrytningen av radioaktive stoffer i materialet er kommet;
    jamfør C14-datering

raggete, ragget

adjektiv

Betydning og bruk

som har langt, stritt og bustete hår;
jamfør ragg

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; samme opprinnelse som bak (1

Betydning og bruk

  1. på motsatt side av;
    bakenfor, etter;
    motsatt foran
    Eksempel
    • gjemme seg bak gardinene;
    • sola forsvant bak fjellene;
    • det danner seg kø bak oss;
    • komme i mål like bak vinneren
  2. om tid: tidligere, før
    Eksempel
    • det vi har arvet fra generasjonene bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
    Eksempel
    • drivkraften bak festivalen;
    • oppfinneren bak telefonen;
    • gjerningsmennene bak attentatet
  4. i overført betydning: til støtte for, på samme side som
    Eksempel
    • ha folket bak seg;
    • ha flertall bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i bakerste delen av noe
    Eksempel
    • stå for langt bak til å høre noe;
    • ikke vite hva som er foran og bak;
    • buksa har hull bak;
    • se bak i boka

Faste uttrykk

  • bak/innenfor murene
    i fengsel
    • sitte ti år bak murene
  • bak fram
    med baksida fram
    • sette på seg lua bak fram
  • bak ryggen
    i overført betydning: i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
    • de har gått bak ryggen på oss;
    • diskutere noe bak noens rygg
  • bak/ved rattet
    i førersetet
    • sitte bak rattet;
    • sette seg bak rattet i en traktor;
    • sovne ved rattet
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • ligge bak
    i overført betydning: være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
    • det ligger noe mer bak denne avgjørelsen;
    • jeg vet ikke hva som ligger bak
  • stå bak
    • ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    • stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Betydning og bruk

  1. drøvtygger med langt, krøllete hår av slekta Ovis;
    Eksempel
    • klippe sauer;
    • slippe sauene på beite;
    • ha sau og lam på utmarksbeite
  2. dum, enfoldig person;
    Eksempel
    • du er en ordentlig sau

Faste uttrykk

  • dum som en sau
    svært dum

sari

substantiv hankjønn

Opphav

fra hindi

Betydning og bruk

indisk kvinnedrakt som består av et langt tøystykke som vikles om kroppen

saksedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ca. 2 cm langt mørkebrunt insekt med tangformet spiss på bakkroppen;
Forficula auricularia

Nynorskordboka 429 oppslagsord

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak/innanfor murane
    i fengsel
    • sitje fleire år bak murane
  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak ryggen
    i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • ha æra eller ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget

sari

substantiv hankjønn

Opphav

frå hindi

Tyding og bruk

indisk kvinneklednad som er eit langt tøystykke som blir sveipt kring kroppen

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Tyding og bruk

  1. drøvtyggjar med langt, krølla hår av slekta Ovis;
    Døme
    • ha både sauer og geiter;
    • han klipper sauene sjølv;
    • ha sau og lam på beite
  2. dum, einfaldig person;
    Døme
    • du er meg litt av ein sau

Faste uttrykk

  • dum som ein sau
    svært dum

saksedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om lag 2 cm langt mørkebrunt insekt med tongforma spiss på bakkroppen;
Forficula auricularia

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant, periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen, skogen, byen;
    • halde seg i utkanten av emnet
  2. område som ligg langt frå (eit) sentrum (i kommunen, fylket, landet);
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane

vasstand, vass-stand

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk; av stand (1

Tyding og bruk

høgd på ei vassyte i høve til eit jamføringsmål
Døme
  • vass-standen i elva er langt under normalen

rugde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rustbrun og grå vadefugl i snipefamilien med langt nebb og korte bein;
Scolopax rusticola

runesong

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av finsk runo ‘dikt’; same opphav som rune (1

Tyding og bruk

finsk folkesong med røter langt tilbake i tid

renne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilsprang, full fart;
Døme
  • han tok renne og hoppa langt;
  • ho kom inn i eit renne;
  • far gjorde eit renne til stølen

rekkje 2, rekke 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. langt, tilskore trestykke, nytta som byggjemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å hengje eller setje noko på;